Jeg trodde ikke det kunne bli verre...

Hører en eller annen reklame surrer på tv igjen og igjen.
Om det ikke er deilig å ha et helt nytt år å ta tak på foran seg? Kjenner jeg vrir meg...
Eller om året som har gått er en stor blåmandag? Vrir meg ennå mer...
Du skulle bare visst.

Da jeg for akkurat ett år siden var på vei inn i 2014 og tenkte over året som da nesten var over. 2013. Det var et skikkelig drittår, der alt gikk galt.
Jeg hadde rast alt som var bygget opp og tenkte at jeg kom til å starte 2014 med nye ark og nye muligheter. Ingenting kunne bli verre enn 2013. Det var til å spy av.

JEG TOK SÅ FEIL...

Med en tøff start på året, men likevel et ønske og en innstilling om å bygge opp alle klossene på nytt prøvde jeg å bli sterk nok til å komme meg opp igjen. Vi reiste vekk, fikk nye inntrykk, møtte nye mennesker, så nye steder, fikk ny gnist, ny glød, nytt pågangsmot.
En verden med nye drømmer!

Var det drømmene som var så farlig...
Var det drømmene som nesten tok livet av meg...
Skulle jeg ikke drømt så mye...
Var det bare en ønskedrøm som ble mitt livs mareritt...

Fra drømmen om å få til noe på nytt, noe deilig, noe å leve med...
Til å våkne på intensiven, alvorlig skadd. For livet!

Jeg husker så vidt hvordan jeg våknet, hvor mange som var rundt meg,
hvordan de spurte meg masse spørsmål...
Med ledninger over alt, slanger, pustehjelp, nakkekrage...
De spurte om jeg kunne kjenne armene mine... Det kunne jeg.
De spurte om jeg kunne kjenne bena mine... Det kunne jeg ikke.
De informerte meg om hvor jeg var, hva som hadde skjedd...
De lurte på om jeg hadde noen spørsmål... Det hadde jeg...
Kan jeg noengang gå igjen...? Nei......

Jeg tror jeg sovnet igjen...

Akkurat 6 mnd inn i 2014 var jeg. På vei opp.
Så smalt jeg i bakken.

Det er umulig å forklare hvordan de siste 6 mnd av dette året har vært,
på sykehus for å komme tilbake til livet. For å lære alt på nytt. For å klare å fungere.
Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare det, hvordan jeg gjør det. Jeg må bare gjøre det.
Bite tenna sammen i mitt mareritt for å leve på nytt. Livet er ikke over.
Det går videre.

Et 2015 starter med utskriving fra sykehus.
Til et nytt tilrettelagt hjem.

Et 2014 avsluttes med drømmer som falt i grus og ble mareritt.
Et 2015 startes med nye mål.
Drømmene jeg så gjerne fortsatt vil tørre å drømme blandes med sorg og frykt.
Jeg våger ikke nye drømmer. Ikke nå. De er der, men de må vente.
Jeg må sette meg nye mål. Små mål som jeg kan gjennomføre. En ting av gangen.
Når det er sagt så er jo det siste halve året det året jeg har klart mest noen gang.
Fra å overleve 10 meter fall, med alle bruddene, skadene, operasjonene og traumene til å skulle flytte hjem på 6 mnd... Det hadde jeg aldri drømt om!

Det er mye igjen, mye å takle, men smilene blir fler, jeg klarer mer :)

I'm not just a Survivor
I'm a Warrior

2015 Bring it on!

☆Theresa☆

#blogg #rullestol #sykehus #rehabilitering #helse #hverdag #trening #psykisk #depresjon #angst #familie #jul #nyttår #ulykke #mål #drømmer #tanker #2014 #2015

Så ble det jul igjen!

En lang desembermåned på Sunnaas, men heldigvis også med noen fine og ikke minst morsomme permisjoner både med familie og venner,
etter juleforberedelser, trening, julemat, grøt, shopping og alt som hører hverdagstrening til midt i julestria er julekvelden her...

Etter å ha trosset den skumle angsten med buss og båt alene på selveste julaften kom jeg meg til Oslo hvor lillesøster sto og ventet på å ta meg imot fra båten, med sekk og bag og store poser med gaver og lille meg i rullestolen. Hadde så vidt plass til meg selv, men vi kom oss fra brygga og til Nationaltheatret for å prøve ennå en kollektiv for første gang. Vi overlevde!
En kort togtur unna sto lillebror og venta i Lillestrøm, og så kom vi oss til slutt til resten av familien og en forventningsfull 8 åring som sto på trappa!
Så deilig å se lillegutt kose seg, og treet var pynta og pakkehaugen bare vokste under treet. Eller rundt treet da, og utover gulvet :D

Jeg er i skrivende stund så innmari mett, og det var digg med perfekt julemat igjen!

Nissen har vært her, alle pakkene er åpnet og barna har store tårn med gaver rundt i stua. Suuuperkos har det vært!

Har liksom falt litt ut av blogginga en stund, men syntes det måtte oppdateres litt, og samtidig ønske alle en god jul og en hyggelig romjulstid!
Ta vare på hverandre ♡
Jeg gleder meg til å våkne med verdens beste gutt imorgen og kose meg et par dager til med familien her.

Kos dere!

☆Theresa☆

#blogg #rullestol #sykehus #rehabilitering #helse #hverdag #psykisk #depresjon #angst #familie #jul #julemat #julaften #julenissen #mat #gaver #følelser #tanker

Ståtrening for første gang! 😊

Rart, spesielt, bra, ubehagelig, men ikke dumt!
Har fått en ståbenk på rommet for å komme meg opp i nettopp stående stilling.
DET har jeg ikke vært siden 29.juni så det var rimelig merkelig.
Men det skal være bra for kroppen og blodomløpet og litt av hvert selvfølgelig, det er jo der kroppen egentlig skal være.
Står stroppet fast i en type benk som kan tiltes gradvis til stående stilling, var ikke helt i 90 grader nå første gang, men nesten..! Det første jeg tenkte var at det ser ut som en benk som kunne stått på en psykiatrisk avd, der man blir stroppet fra topp til tå, og da de tiltet den sakte oppover følte jeg meg litt som Hannibal Lecter, mangla bare maska! Haha...
Har jo ikke armene fast da, så der ikke helt sinnsykt ut, bare nesten 😂
Passer meg jo ganske greit her inne på cella mi uansett!

Litt rart for hodet også, lenge siden jeg har stått rak i ryggen, så høy som jeg er. Savner det, savner tilbake... Men det er nye tider og nye ting jeg må lære meg!
Blir mer imorgen, kanskje rett opp og ned da.

Nå skal jeg male litt, se om noen kreative sider ligger begravet der inne...

Med ønske om en fin desember dag videre.
(Sitter og speider ut etter utsikten, men ser ikke en dritt det er jo bare tåke 👀)

☆Theresa☆

#blogg #hverdag #sykehus #smerte #rehabilitering #rullestol #helse #kreativ #maling #advent #desember #depresjon #angst

Theresa

36, Skedsmo

~Everything that Drowns Me Makes me wanna Fly~ ...Etter å ha overlevd et fall på over 10 meter i 2014 skriver jeg om blant annet veien tilbake til livet fra sykesenga... En ting jeg har lært etter alt jeg har opplevd i livet er at det går videre! Har du husket å fortelle noen at du er glad i dem i dag?

Widgets

Design

Laget av Lisa

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits