Forsiden Add meg Instagram Twitter

Livet går videre! Sånn ca...

8

Det er en stund siden siste innlegg, og det har jo skjedd litt av hvert.
Jeg føler jeg er den mest ustabile personen ever... Opp og ned, opp og ned!
Det er liksom ikke til å komme unna.

Selvom det var litt tøffe tider ved siste oppdatering har jeg kommet meg gjennom det.
Det gjør jeg jo alltid, det bare føles så tungt og håpløst til tider.

Men det er nok litt lettere nå. Prøver å kose meg med at det er desember, stjerner i vinduene, pledd i sofaen, gode middager og ja... den evige tv'n da 🙈
Ekstra godt er det å ha gode venner og familie man kan lette på trykket til.
Gode samtaler og upbacking skal man ikke kimse av ♡ Takk! Det er liksom hjelp i alle roller av mine nærmeste, og det er uendelig deilig å kunne være seg selv, selvom jeg nesten ikke skjønner og vet hva min egen rolle er selv noen ganger, hvor man skal ta veien når alt ser svart ut.

Jeg prøver å se litt lysere på det, selv med mørketid og kulde. Noe som hvertfall ikke er min beste årstid! Heldigvis ikke snø her ennå, så jeg kan fortsatt komme meg på butikken, en tur til naboen og få kasta søpla uten å stå fast i den hvite dritten😂

Siden sist har jeg vært på mitt første (og forhåpentligvis ikke det siste) opphold på Catosenteret i Son. Der bor man i 4 uker og får masse trening og hjelp til ting som kan tas tak i på hjemmebane. Tett opplegg med fysioterapeuter, ergoterapeuter, idrettspedagog, sykepleiere, sosionom osv.
Opplegget var supert, men med min flaks kunne det jo ikke gå knirkefritt...
Så både sykdom og falluhell med den nye stolen min gjorde oppholde en god del redusert for min del. Gjentatte UVI'er og en skikkelig smell i ryggen og hodet gjorde at jeg måtte ta det en del med ro.

Men når jeg først fikk et par gode uker var det kjempe deilig å kjenne at kroppen hadde godt av fysisk aktivitet jeg ikke er vant til på hjemmebane. Deilig med god progresjon, og forskjellige aktiviteter. Hadde endel badmintontrening, boksing, mye styrke, litt utholdenhet (siden jeg hater det:p) og masse ståtrening med fokus på kjernemuskulatur.
Og så utrolig digg å stå igjen! Etter å ha sitti i 2 år følte jeg meg unormalt høy de første gangene, og det er en merkelig følelse å egentlig ikke kjenne at man stå på beina.
Måtte hele tiden sjekke at jeg sto riktig og at beina var på plass der de skulle.
Og smilet var stort!

Første ståinga, prøvde ut en rullestol med ståfunksjon jeg skal søke om å få hjemme så jeg kan fortsette treningen, og ikke mist har det mange helsemessige gevinster i forhold til blodomløp, lunger osv.
De første gangene holdt jeg ikke ut mer en 20 min ca før jeg ble svimmel og på nippet til å svime av. Det er sykt tungt, og jeg bruker mye energi og mange muskler som vanligvis hviler mye mer.
Men ble mye bedre etter hvert, og gleda meg til hver fysiotime.

Ble litt tøffere etterhvert og da😊😃

Ble kjent med mange fine mennesker, selvom det sitter litt langt inne for meg da, er litt loner på nye steder og kan fort bli litt fanget av angsten. Men når det løsner så er ingenting bedre enn å kunne dele latter, erfaringer og hjelpe hverandre i forskjellige situasjoner, få trenigstips, ikke minst et lite julebord på restaurant med en gjeng i Son by.

Ble tid til å skrive litt, tegne til jeg fikk krampe i hånda og som nevnt tryne ut av stolen. Fullstendig kaos på rommet da jeg dro med meg skrivepult, lampe, permer, skrivesaker og noe kopper og glass og meg selv da i fallet. Litt komisk i ettertid, men jævlig vondt der og da!

Tennistrening i Soon Arena

Og litt me, myself and I...

Alltids litt hardt å komme hjem igjen. Både fordi det er vaskelig å holde på gode rutiner når man ikke har alt rundt seg i umiddelbar nærhet, og fordi jeg blir litt sånn usikker på veien videre. Er vanskelig når jeg har så mange ting som må jobbes med, men godt å være hjemme i mine trygge omgivelser ♡

Flere møter denne uka. Alltids noen kamper å kjempe.
Så kanskje man kan få ta fatt på jula også 😊

Til helgen skal jeg kose meg med julemat og gode venner, gleder meg!


Må forresten nevne at etter forrige blogg om lykke, så var Britt fra Romerikes Blad hos meg og skrev en liten oppdatering til avisen.

http://www.rb.no/ryggmargsskade/lykke/lillestrom/haper-a-kjenne-pa-ekte-lykke-igjen/s/5-43-368695

Takk for all støtte og gode ord!
Og en liten ekstra takk til en fin notis om den evige kampen, fra en ukjent person i avisen, den varma litt da :)

 

Ønsker dere en fortsatt fin adventstid, og en god jul!
🎅
Lag fine minner♡

☆Theresa☆

#blogg #rullestol #rehabilitering #livet #ulykke #mål #helse #hverdag #psykisk #trening #ingenvinger #ryggmargsskade

8 kommentarer

Magne Storedal

13.12.2016 kl.10:45

Så hyggelig å høre fra deg på bloggen igjen. Deilig å se deg stående også. Keep up the good work!

Riktig god jul fra alle oss i RB.

Magne Storedal

Theresa

18.12.2016 kl.22:02

Hei Magne! Tusen takk! Så hyggelig at dere følger med meg da :)
Riktig god jul til dere også!

Sandra Hansen

13.12.2016 kl.13:58

så flink du er! Virkelig inspirerende <3 Håper du får en super jul !!

Theresa

18.12.2016 kl.22:02

Tusen takk Sandra! God jul til deg <3

16.12.2016 kl.12:13

Hei Linn, godt å se deg oppreist. Håper du får en slik hjemme, gjerne med jul så du kunne kommet deg litt rundt stående hjemme. Men selvsagt med ditt hell/ uhell som stadig skjer, er det kanskje ikke så lurt. Du havner vel bare ned på gulvet med et brak😜😜😳klem og god jul 🎄🎅

Theresa

18.12.2016 kl.22:07

Hei! Satser på å få en sånn hjemme, om det er mulig.
Men skal prøve å unngå disse uhellene, selvom det stadig vekk skjer noe ????
God jul!??

Dag Frode Jensen

23.12.2016 kl.15:42

Hei. Kom tilfeldigvis over dette,å syntes det var tøff lesing. Har nerveskader i begge beina selv,å var to turer på Catosenteret i 2015. I januar kom jeg inn i rullestol,for nevrologen på A-hus sa jeg ALDRI kunne komme til å gå igjen. Etter MYE trening på C-s, er jeg kommet meg opp av rullestolen. Blir aldri helt som før,men jeg klarte bare ikke å finne meg i å bli sittende i stol resten av livet. Det er en veldig deprimerende tanke,så jeg starta å gå med prekestolen,selv om smertene var uutholdelige. Men veldig sakte går det fremover....selv om det ikke virker sånn. Håper du får all den hjelp du trenger og fortjener. Jeg heier på deg!!! Julekosen fra Dag Frode Jensen

Kristine Grønhaug

07.02.2017 kl.13:11

Hei Linn Therese, Jeg lurer på om du kan kontakte meg? Skulle gjerne ha spurt deg om noe - og jeg finner ikke ditt telefonnummer. Hilsen Kristine. kristine.groenhaug@gmail.com. mobil: 93245250

Skriv en ny kommentar

hits