Welcome to The dark side...

Nr livet er svart/hvitt

Jeg hper kjenne p ekte lykke en gang i livet. Snn p ordentlig liksom.
Komplett lykke.  Et fargerikt liv.
Snn lykke man kanskje kjenner nr alle bitene er p plass. Nr familien er stiftet, forent eller bare kjennes komplett. Nr jobben og konomien gir deg frihet til kunne leve.
Kose deg med familien, barna, vennene...
Nr helsa er god og du kan slippe lure p hvordan, hvorfor og hvor lenge man skal klare kjempe seg gjennom hverdagen med alt i kaos.
Nr du har det bra med deg selv.
Men alt det kjennes s fjernt...
Som flere lysr unna.
Bekymringene bare stiller seg p rekke, og jeg aner ikke hvordan jeg skal lse ting.
De vokser seg for store for meg.
Jeg blir kvalt av alt som vokser rundt meg.
Og i meg. I hodet mitt tar det aldri slutt.
Jeg har aldri helt og holdent kjent p den lykken der. Det har alltid vrt noe som har manglet. Et eller annet som ikke har vrt p plass. Det har skjedd voldsomme ting i livet mitt som jeg har mttet ha med meg.
Mennesker jeg har mistet, eller mennesker som ikke har vrt der. Noen som har falt ut under de viktigste delene av livet. Da jeg har trengt de mest.
Jeg har flt meg mye alene.
Siden jeg var liten jente. Uten min egen far tilstede, men med verdens fineste mamma.
Men det var fortsatt noe som ikke var der.
Jeg har alltid flt s mye. Som ung hadde jeg behov for kjenne noe, spenning, trang til strekke p grensene. Finne ut av om det fantes mter overg tomheten, flelsen av misforsttthet.
Men s har den blitt med meg hele livet.
Den ensomme flelsen. Den om bli tvunget ut i de bratteste bakkene p egenhnd.
Som ungdom starte livet med en som brtt mtte gi sitt eget liv tapt.
Det var ingen som forsto meg, jeg ville skrike og legge meg ned gi opp.
Jeg hadde ingen som helst nske om fortsette her p jorda, mens han l under. Jeg bar han til sitt siste hvilested. Jeg som 20 ring, som s vidt hadde startet p det som skulle vre voksenlivet. Jeg har aldri kjent p en snn urettferdighet som da. Hvorfor skulle vi st over han som ble senket ned i jorden? Hvorfor skulle jeg st der, og ikke han? Det raste inni meg, jeg mtte virkelig tvinge meg til ta meg sammen for ikke frike ut.
Jeg flte meg s tom... Alene og fortvila!

r med sorg og savn har fulgt med...

S som 25 ring skulle jeg gi liv til en liten gutt og flge han gjennom sine frste r alene.
Og han lille kom til. Som ga livet mitt den meningen det skulle.
Som jeg ga alt. P egenhnd for frste gang i livet. Skulle jeg gi et annet liv, mitt eget barn en start full av kjrlighet. Alene. Og det gjorde jeg. Jeg ga han alt.
S gikk det noen r og alt skulle rase igjen. Jeg mistet meg selv.

Jeg falt ut av det "normale",

Etter et par r i selvdestruktiv deleggelse skjedde det som skulle snu alt p hodet igjen. Jeg hadde lagt alt rundt meg i grus. Jeg gikk fra ha alt til ingenting p 2 korte r.
Jeg satt p kanten og dinglet med beina, og plutselig l jeg livls p bakken.
Jeg var dden nr. Nrmere enn noen gang.

Og n mtte jeg igjen starte p nytt.
Helt p nytt. Det nye livet som lam, som pleietrengende, som handikappet.
Og denne gangen ogs miste den som sto meg nrmest midt i det hele,
og jobbe meg gjennom smertene alene. Hvordan i all verden fr man til det? Hvordan klarer kroppen og hodet omstille seg snne forandringer?

Kroppen og sinnet er ganske fantastisk egentlig. Den har en unik evne til overleve, prve p nytt.
Fortsette der man tror at alt hp er ute. Ingen kan forst hvor hardt man m jobbe, hvor hplst det fles.
Men alikevel bare gjr man det.

Man blir en kriger

Overlevelsesmodus.
Man smiler, viser seg sterk, prver og feiler. Jeg har det bra selvom det fles jvlig. Jeg fler meg alene selvom jeg har mennesker rundt meg.
Jeg er glad selvom jeg er trist.
Jeg vil ikke vre trist. Men hvordan skal man bre sorgen over alt man har mistet.
Jeg gleder meg over alt jeg har, alle jeg har og alt jeg har klart.
Jeg vet jeg er heldig.
Men nr kommer den lykkelige flelsen? Kommer den noen gang?
Er det snn at det er normalt vre s lykkelig?

Kan jeg leve med alt jeg har gjort, opplevd, mistet og latt mine nrmeste g igjennom? Kan jeg tilgi meg selv la min egen fle seg alene, snn som jeg har gjort? Snn som jeg har hatt det. Kan mrket bli lysere?

Er det flere nyanser av svart...

ALENE. Det fles s trist. Hele ordet liksom.
Det har en snn tristhet over seg.

Jeg tror jeg oppsker det som ikke er sikkert, det som kan vre udefinerbart.
Jeg kjenner trang til hele tiden kjenne p mrket. ha en fot innafor der.
Da kanskje det ikke gjr s vondt nr lyset slukker igjen. For det slukker alltid...
Den lyse tiden hvor man kanskje kan trre kjenne p ha det bra.
Hvor lenge varer det? Fr det blir svart...

Hodet mitt jobber, kroppen verker og jeg lurer alltid p nr det blir svart igjen...

Men n er det grtt. Ikke helt lyst, ikke helt mrkt. Bare grtt.
Det er jo noe! Noe som kan vre bra.

Jeg legger meg om kvelden med tankene. Og kverner gjennom livet.
Jeg vkner med stillheten, og hodet som aldri slutter stille sprsml.
Nr er det min tur.
Til leve livet i farger.

Jeg er heldig som lever i det hele tatt.
Jeg m bare lre meg til se at livet er fint. Det er mitt. Det er bare jeg som kan hjelpe meg. Nr jeg klarer.
Nr jeg er klar. Nr jeg kan se at livet kan ha mange fine farger..!

Nr alene ikke lenger trenger fles s overveldende.  Nr alene ikke lenger er det dystre. Men nr jeg har overvunnet det triste skumle ALENE...

Alene, er det s farlig egentlig?
Eller bare fles det snn...

Jeg elsker farger og, og gleder meg til se dem klare og fine!

En dag.......

 

☆Theresa☆

 

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #ulykke #ingenvinger #sorg #depresjon #hverdag #svn #helse #tanker #hst #nevergiveup #svartblogg

9 kommentarer

Bra skrivi. Men jeg vet du klarer fordi det gjorde jeg.

takk Ove! ja da, skal nok det, men godt f ut det som kjennes tungt og vanskelig!
det gr jo opp og ned... men skal nok bli mer opp :))

ps! s bra side du har wheeldude;)

Veldig bra skrevet! Du setter ord p ting jeg tror mange ikke vet hvordan man skal f det sakt. Creds til deg som str frem slik og hper virkelig at du fr kjent p virkelig lykke til syvende og sist, men som du selv skriver s m alt kjempes for. Masse lykke til! Jeg synes du er sterk!

Tusen hjertelig, det varmer <3

nr man er p bnn kan det bare g oppover:-) Lagd meg en liten youtubekanal jeg n. http://www.wheeldude.net/tetrayoutubechannel/

Du m fortsette skrive! Du er dyktig! Jeg heier s hardt p deg <3

, tusen takk! s bra med motiverende kommentarer:) skal fortsette! :) <3

Skriv en ny kommentar