Forsiden Add meg Instagram Twitter

2 skrivejobber og 1 dag i frivillig organisasjon! Pluss en artikkel i RB! (oppdatert;))

0

Etterhvert som bloggen min har blitt lest så har jeg fått spørsmål om å skrive innlegg for andre.

Ganske gøy da! :) Hyggelig å få anerkjennelse og tilbakemeldinger på at det jeg skriver blir likt. Det siste innlegget jeg skrev her handlet jo ganske mye om Camp Spinal, og det ble oppdaget av et firma som driver med hjelpemidler. Der ble jeg spurt om jeg ville skrive blogg for dem, Det har jeg da gjort og fått publisert på hjemmesiden og facebooksiden dems. Stor stas, og mange gode tilbakemeldinger. Vil du titte på den så ligger den her: https://www.hjelpemiddelpartner.no/blogg/

Og så for ca 2 uker siden fikk jeg en forespørsel om jeg ville skrive om oppholdet mitt på Camp Spinal for et blad som heter Patetra. Det er det LARS (Landsforeningen for ryggmargsskadde) som gir ut 3 ganger i året. Det har ikke kommet på trykk ennå, men jeg har sendt inn tekst og bilder så det blir jo bra å se når neste utgave blir gitt ut:) 

Nå er det liksom dette Camp Spinal innlegget mitt som har fått litt ekstra oppmerksomhet da, og det er jo litt bra. Det treffer jo mange når det kommer til folk som har skade selv, sitter i rullestol, og pårørende, de som jobber med det osv. Synes det er hyggelig at det er et budskap som mange kan relatere seg til.

(Oppdatert!) Og vips, så fant jeg innlegget mitt publisert i RB.no også :) (Etter forespørsel fra Britt som har skrevet om meg tidligere) Se her:  https://www.rb.no/meninger/blogg/helse/ble-lam-fra-livet-og-ned-na-er-livet-lettere-a-takle/o/5-43-587947#am-commentArea

Foruten om å hatt disse skriveriene har sommeren gått fort, og før jeg visste ordet av det var det september og det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke har gjort noen ting ut av den. (Sommeren altså). Det er litt trist for det er egentlig ikke vilja det står på, men heller ressursene. Jeg er kanskje ikke flink nok til å liksom henge meg på andre, og ikke er jeg så flink til å bare gjøre ting på egenhånd heller. Da føler jeg meg ganske i villrede for å si det sånn. Selv om nettverket virker aldri så stort så har man bare seg selv noen ganger. Så tenker som så at uansett hvor mye jeg jobber med å finne denne frihetsfølelsen så er jeg likevel ganske innesperra. Den økonomiske friheten er også et stykke for seg selv, Nav vil helst ikke at man skal ha råd til noen ting om man ikke har mulighet til å jobbe.

Da er det jammen bra at det endelig kom en innkalling til ennå et opphold på Sunnaas sykehus for å få gjennomført en arbeidsevnevurdering. Det har vært mye om og men å få til. Skulle liksom ikke tro det var noen stor greie å få til, men en ting er helt sikkert da, når man er tvunget en plass i systemet så er det mye som høres enkelt ut som er det stikk motsatte. Men som sagt, endelig... Jeg skal være på Sunnaas i 2 uker for å kartlegge hva jeg kan gjøre, i hvilken grad jeg kan jobbe, og hvilke utsikter jeg har i møte. Det er slitsomt å leve på minste livsoppholdssats fra nav i over 2 år, med skyhøye boutgifter (på kommunal leilighet) og det sier seg selv at det begrenser også mye frihet bare der! Så nå ser jeg frem til å komme noe videre i prosessen både med å få livet mitt litt videre og forhåpentlig en noe mer sikker økonomi, og slippe å søke sosial stønad hver 3.mnd og alt som følger med den suppa der!

...To be continued :P

Men over til andre del av overskriften ;) Jeg har hatt litt kontakt med ei dame som heter Ellen. Hun driver frivillig organisasjonen Hjelpende Hender. Hjelpende Hender er en frivillig hjelpe-organisasjon for hjemløse, rusmisbrukere, enslige, småbarnsfamilier, eldre og andre som trenger litt hjelp i hverdagen. Jeg har fulgt med litt på hva Ellen gjør, og jeg med min bakgrunn og min nåværende situasjon så kjenner jeg både til mange i områdene og miljøene hun jobber for å hjelpe til i, og ikke mist har hun stilt opp om jeg har trengt noe selv. Jeg forstår ikke hvordan tiden strekker til for de frivillige i Hjelpende Hender når jeg leser oppdateringene hennes på facebook siden deres, om alt de gjør og får til for å hjelpe andre. De gjør i alle fall et stort stykke arbeid kun for andre. Større hjerte skal man lete lenge etter! Ta en titt her http://www.hjelpendehender.no/ og på fb: https://nb-no.facebook.com/Hjelpende-hender-124622254361388/

Hun har 2 butikker hun driver innsamling og utsalg av brukte klær og gjenstander, samler inn penger til mat, og handler inn og kjører hjem til mange familier/enslige hver uke, serverer varm mat i Lillestrøm kirke på fredager til alle som vil ta seg en tur, hun er med folk på møter i systemet om de synes det er vanskelig å gå alene, hun leverer ut klær og utstyr til folk som mangler det, hjelper folk å flytte og ja... You name it. Tror aldri den dama sier nei. Likevel sier politikere i kommunen nei til henne, hun får ingen støtte og er dermed også avhengig av all den hjelpen andre kan bidra med ved å støtte arbeidet hennes.

Jeg fikk ihvertfall mulighet til å nyte siste sommerdagen ute i sola sammen men Hjelpende Hender på et lite festival arrangement på Skedsmokorset. Jeg hjalp til med loddsalg og utdeling av brosjyrer, og kosa meg med mennesker og titte på alle standene og gjøre et par i siste liten kjøp av et par bilder jeg fant til å ha på¨veggen hjemme. Jeg har sagt til Ellen at om det er noe hun kan bruke meg til så er jeg gjerne med så lenge helsa er medgjørlig. Ingenting er bedre enn å kunne gi noe tilbake eller bare å kunne gjøre noe som betyr noe eller gir en god følelse. Jeg har kanskje ikke alltid så mye å bidra med selv, men jeg gjør det mer enn gjerne om jeg kan. Og ikke mist er det bra for meg og, en aldri så liten tur ut, og litt trening på å være sosial. For når jeg først er ute av døra er jeg aldri så utadvent. Trenger bare et lite push ut :D

http://www.hjelpendehender.no/

 

Og så var det høst, og det fikk jeg kjenne på rimelig kjapt. Etter en tur ute i regnværet fredagen som var så snurpet halsen seg, feberen steg og jeg ble sengeliggende til i dag mer eller mindre. Hurra for kaldt+vått=forkjølelse!

Men nå sitter jeg som vanlig våken på nattestid, skriver litt, hører på røverradion på podcast og tenker...

Og gleder meg til mamma kommer en tur i morgen :) Sitter i pysjen i senga så er rimelig klar for å legge fra meg klaveret og sette på netflix så jeg kan chille litt. Men alltids godt å få luftet litt tanker med dere;)

Snart er det helg folkens! =) Ta vare på hverandre!

C ya later

 

☆Theresa☆

 

#rullestol #helse #rehabilitering #sunnaas #frivillig #hjelp #psykiskhelse #aktiv #ryggmargsskade #blogg #hverdag #ingenvinger #skedsmo #rb

3 år siden ulykken. Og Camp Spinal, sommerens fineste eventyr!💛

6

Det er den datoen igjen. Datoen som alltid vil sitte fast i minnet.
I dag er det 3 år siden. Selv om jeg prøver å ikke tenke så mye på det, så opptar det hodet mitt hele tiden likevel. På Facebook dukker minnene opp. Det siste bilde av meg gående. Det er umulig å unngå å tenke på den dagen, og hvordan de påfølgende ukene ble på sykehus i Tenerife. Da livet plutselig snudde. Det var nesten over. Det var natten jeg ble kjørt til intensiven. Men jeg er fortsatt her. Jobber fortsatt med å tilpasse meg alt det livet i rullestol har å by på. 3 år... Men i dag føles det som i går. Jeg har en lang vei igjen, for hvert hinder jeg kommer over blir jeg sterkere. Jeg lærer fortsatt hele tiden. Og det går i berg og dalbane. Men så lenge det går oppover, og nedturene blir kortere så er livet lettere å takle. Selv om dagen i dag er litt spesiell for meg, litt vemodig og sår, så synes jeg det er passende å fortelle om mitt opphold på årets Camp Spinal.

Fordi det er en av de opplevelsene som får meg videre i livet.
Camp Spinal er desidert årets beste uke, og sommerens fineste eventyr!
Det er hardt arbeid fra ende til annen, men belønningen er så stor, man sitter igjen med ny kunnskap, nye venner, og ny motivasjon.

Dette er hva Camp Spinal er, og hvorfor det arrangeres hvert år, det er så utrolig viktig at man har mulighet til å delta!

https://www.facebook.com/Sunnaasstiftelsen/

Sunnaasstiftelsen og Sunnaas sykehus arrangerer, i samarbeid med Landsforeningen for ryggmargsskade og andre spinalenheter i Norge og i Norden, en aktivitetsleir for mennesker med ervervet ryggmargsskade: Camp Spinal Sommer. Målet med uken er å gi deg inspirasjon og veiledning til å leve et aktivt liv til tross for din funksjonsnedsettelse.

Mål for oppholdet: 
Se mulighetene – ikke begrensningene!

Ledere, som selv har en ryggmargsskade, er instruktører både i idrettsaktivitet og i alle hverdagslige aktiviteter. Vi ønsker at du skal bli inspirert til aktivitet og trening hjemme, samt dele dine erfaringer med andre. Idrett og aktivitet vil bli brukt som et middel til å oppnå bedre fysisk og psykisk helse.

Du vil få anledning til å prøve aktiviteter som: 
Rullestolteknikk, svømming, basistrening, tennis, basketball, rugby, bueskyting, gange- og balansetrening, sykling, kajakk og selvforsvar.

Det er egentlig kort fortalt hva sunnaasstiftelsen skriver på siden sin der man kan søke om å få delta.

Men dette er bare overflaten. Camp Spinal er mer enn det.
Og jeg kan med hånda på hjertet si at det på mange måter er livsendrende. Det er en tettpakket uke med fysisk og psykisk mestring, menneskelige relasjoner, sterke bånd og uforglemmelige øyeblikk.
En sammensveiset gjeng fra 7 forskjellige nasjoner!

For meg som er usikker ute, har følt at jeg ikke har mestret å komme meg rundt på egenhånd, vært redd for å ikke klare kanter, vanskelige veier, kjøre buss osv osv. Den angsten for alt som kan gå galt, den blir borte når man lærer teknikker, øver, og mestrer de vanskelige hindringene.
Og DET er alfa omega for meg om jeg skal komme meg videre, og ikke lukke meg inne i leiligheten min, på det trygge stedet der jeg får til det jeg trenger.
Men jeg trenger å leve også!
Og det er gøy å prøve aktiviteter med andre, det kan jo være man faller for en sport man vil drive med. Det finnes faktisk en god del tilbud man kan drive med sittende i rullestol! Det var mye god sportsånd på campen😄

Det var litt vanskelig hjemme noen dager før jeg skulle dra på dit, men jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre. Jeg legger ved her noen av oppdateringene jeg gjorde på Facebook da det liksom var In The Moment...😊

Jeg sjekket inn på Olympiatoppen, med tårer i øynene, jeg var et følelsesmessig vrak. Men man blir så godt mottatt, tatt vare på og det er trygghet hele veien. Man har en "fadder", en instruktør som også sitter i rullestol.
Det er fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleier, lege og andre ledere tilstede hele tiden.

17/6-2017:
Noen dager med hardtrening her, får tøffe meg opp litt for nå er dagene såre og vanskelige. Men det er ingenting som har tatt livet av meg ennå!
Fokus, opp og frem!
Tørke tårer og jobbe hardt...
I'm still gonna shine❤
God helg til alle og enhver☀

Så da var det igang da!
Timeplanen var tett, og det var godt å få klarnet hodet og kjenne at jeg levde. (Selvom jeg følte meg helt død på kveldene etter mange timers trening hver dag.)

Forutenom fysisk trening får man et utrolig godt sosialt samhold.
Det er helt spesielt egentlig.
Å dele erfaringer, å hjelpe hverandre, og se og kjenne hvor mye det betyr, å få til noe som kanskje kan virke som veldig lite, men som kjennes ut som gullmedalje når du endelig får det til. Humor! All the way! Og gode samtaler rundt bordet.
Temakvelder. Sex og samliv!
Jeg tror ikke det finnes én med ryggmargsskade som ikke har kjent på følelsen av å ikke strekke til, som ikke har fått en liten støkk i selvbildet. Alt blir forandret. Om man er i et forhold eller ikke, så skal man jo ha det bra på alle nivåer. Jeg personlig setter utrolig stor pris på å kunne få informasjon, snakke med andre i samme situasjon, spørre og finne ut. Tips og triks. Høre om hvordan livet fungerer selvom ting er litt annerledes. Kroppen er ikke helt den samme, men det er ingenting i veien for at man kan ha det like bra som før. Lære seg å bruke sansene, og ikke være så redd for å prøve, man må kjenne seg selv på nytt. Det har vært viktig for meg å kunne snakke med Yvonne når jeg har vært på Sunnaas. Hun har sittet i rullestol i mange år, har fått barna sine etter at hun ble skadd, og er nå ferdig utdannet sexolog.
Hun og ei annen herlig dame i rullestol ledet temakvelden.
Litt latter og humor, gode spørsmål, gode svar. Vi delte oss i jentegruppe og guttegruppe.
Det er en trygghet ved å kunne spørre og dele i en sånn type setting. Det er kanskje en sånn gjennomgående greie på Camp Spinal. Trygghet med hverandre. Vi er alle i samme situasjon.

Nrk lagde et innslag om selvforsvarkurset vi fikk, og hvorfor det er så viktig å kunne forsvare seg selv. En tidligere deltaker sto frem og fortalte hva hun opplevde for noen år siden, og hvordan campen hjalp henne videre... Alle har så mye nytte av det på forskjellige plan!
Link til innslaget⬇

https://www.nrk.no/norge/laerte-selvforsvar-etter-voldtekt-1.13564803

Jeg blir helt engasjert her når jeg skriver. Tror jeg bare skal lime inn noen bilder før krampa tar meg🙄🤗

Med en sånn timeplan er det ikke vanskelig å se at man ikke kan ligge på latsida😅

Sosiale kvelder på Sognsvann

Linn og jeg fant mye glede i hverandre. Hun møtte jeg på Catosenteret i vinter. Vi hang sammen hele uka og ble til slutt bare kalt Tuppen og Lillemor❤
Her har vi stalka Sigurd Sollien på Sognsvann for å få en kjendisselfie🤣

Ute på sykkeltur med armsykkel. Klarte 5,5 km, og da var jeg gåen etterpå ass. Men var litt gøy. 3 hjulssykkel igjen da😄

20/6-17:
I dag blir det Oslo tur med hele gjengen på #CampSpinal🌞 Noen av lederene skal sitte i rullestol hele dagen for å kjenne på hvordan det er for oss med hindringer og utfordringer i byen👍♿
Også skal vi til Tjuvholmen og i Skur 13 og leke oss på skaterampen😁😄
Og ikke minst; det er soool!😎🌞
Smil og vær glad! Ha en fin dag alle sammen!❤

Perfekt Oslodag☀

Vi delte oss i 3 grupper først og trente på hindringer i byen.
Jeg holdt på i trappene ved Rådhuset. Ligger noen filmsnutter på Instagramen min derfra. Følg meg da vel!
@misslinnis
https://www.instagram.com/misslinnis/

På vei bort til Skur 13 for å leke litt på rampen

Tuppen og Lillemor på tur

Litt sur fordi jeg ikke fikk lov til å ta den høyeste bakken😜

Kenneth og jeg i trappa foran Rådhuset. Har man først kommet seg ned et trinn er det ikke noe vei tilbake😜 Gikk ikke helt knirkefritt det. Men fikk tid til et bilde mens Kenneth assisterte hva jeg skulle gjøre videre

Tilbake på Norges Idrettshøgskole for mere ballspill

Mere rullestolteknikk.
Trene, trene, trene!

Selvforsvar! Samla litt flere bilder i ett siden det er så mange.
Her slenger jeg folk i bakken nesten vøtt😂 En instruktør, og til og med en politimann!😜 Hehe... Må tulle litt med Trond! Han var med som instruktør i år, men vi ble kjent i fjor på Camp Spinal. Politi og røver i stol♿ haha

Og litt boksing/utholdenhet!
Da trives jeg🥊

Konsentrert!

Var stort sett sånn på kveldene...😪

Avslutningsmiddag siste kvelden med hele gjengen! Utdeling av sjokolademedaljer og gode ord, bildeframvisning osv.
Her er Kari og jeg. Hun passa på meg som deltaker♡

Les hva den danske siden for ryggmargsskadde sier om Camp Spinal ⬇

http://www.ryk.dk/rehabilitering-camp-spinal

Youtubevideo fra 2016 CS

https://m.youtube.com/watch?v=aWcNiqgJHec

Og sjekk instagram: @misslinnis

Jeg håper virkelig jeg får mulighet til å delta igjen.
Og nå er det sommer og sol.
Jeg har vært ute å trilla på egenhånd, gutsa på kanter, fotgjengerfelt og kommet meg dit jeg skal. Tatt bussen. Rett og slett blitt tøffere!

Så nå skal jeg prøve å holde den flowen gående, være sosial, og tenke muligheter og ikke begrensninger!

Takk alle og enhver som har vært og gjort den uka til årets beste, og laget uforglemmelige minner!
Sunnaasstiftelsen som arrangerer det for oss!
Gi et bidrag da vel, så vi kan fortsette å lære, og leve😊
https://www.facebook.com/Sunnaasstiftelsen/

Med det så ønsker jeg alle en fortsatt god sommer!

☆Theresa☆

#ryggmargsskade #rehabilitering #sunnaasstiftelsen #campspinal #aktivrehabilitering #sommer

God påske💛 🐣 God vår☉

2

Det begynner å bli godt!
Bare det at alt liv begynner å yre, de første hestehovene kan glimtes i veikanten, fuglene kvitrer allerede fra nattestid.
Og ikke minst sola! Varmen og lyset som gjør noe med deg.


Vårtegn😊⬆

Jeg har ventet i en evighet føler jeg. Jeg kan virkelig ikke fordra vinteren, den gir meg ingenting annet enn mørke. Da i dobbel eller kanskje trippel betydning.
Jeg føler jeg visner.
Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer. Dager og netter er uten skille, alt flyter i hverandre.
Og det er så forferdelig tungt!

Siden jeg skrev sist, da jeg hadde bestemt meg for en hel positivdag😜 har det jo ikke bare vært positivt. Men bedre enn mye av tiden i vinter likevel. Bare å komme seg ut en aldri så liten tur og ikke fryse så mye☉
Det er godt!

Selv har jeg både fylt år, og vært to turer til Oslo i sola med kompisen. Med tog og buss.
Og det går ganske så bra så lenge jeg er sammen med noen.
En god del utfordringer i sentrum med rullestol, det skal sies...
Men alt kan løses😄 Oi, se så positiv jeg er bare til det! Jeg hadde aldri tatt turen alene da. Må tøffe meg opp en hel del til for å få til det, om det i det hele tatt skjer😅
Dagen min feiret jeg med øl og burger i Lillestrøm på dagen, og besøk av en kompis på kvelden.

Men ikke bare fryd og velstand fordet, da jeg fikk beskjed om innskrenkinger i noe familieanliggende til bursdagen min, og ble også syk like etter. Tok kanskje våren kjapt, og kledde meg ikke godt nok for flere timer ute uten å kjenne at jeg f.eks blir iskald på beina.

Og sammen med at jeg ble syk og noen andre utfordringer fulgte en aldri "så liten" kræsj i psyken.
Plutselig havnet jeg langt nedi mørket, gråtkvalte dager, panikkangst og mange bekymringer. Og heldigvis for meg så fungerer jo systemet så bra, at jeg ikke har psykologen min på DPS lenger... Hun skrev meg nylig ut da hun skulle ut i 4 mnd spesialistutdanning. Og kunne ikke videreføre meg til en annen behandler da jeg ikke hadde hatt nok timer hos henne...
Da man trenger det mest!

Det er akkurat som at det kommer som perler på en snor, de tingene som ikke fungerer...
Etter gjentatte møter med tverefaglig team har jeg også prøvd å få orden på denne her uføretrygden, hvilken grad jeg kan jobbe, hva jeg kan gjøre osv.
For økonomien er ikke akkurat på topp når man må ha sosialstønad ved siden av AAP pga skyhøye boutgifter osv.
Spesielt begynnelsen av året er vanskelig med ekstra utgifter, ikke oppnådd frikort osv.
Nå har jeg igjen vært hos fastlegen og bedt henne henvise meg til Sunnaas, der jeg kan gå igjennom en arbeidsevnevurdering for å kartlegge hva jeg kan gjøre fremover. Utover det skal jeg også på kontrollopphold på Sunnaas i begynnelsen av mai, så får jo håpe de evt kan pushe på litt på ting som ikke kommer helt i orden her hjemme. De er ganske gode på det!

Men først er det påske!🐣🐇
Har dere noen påskeplaner?

For min del blir den tilbragt hjemme uten særlig planer om noen ting, men håper likevel på godt vårvær så det kan bli noen turer ut å trille og kose meg jeg og Emma🐶

Lilla it is💁

Rimelig godt når det er sånn⬆

Startet dagen grytidlig i dag etter noen timers dårlig søvn...
Prøve å få litt ut av dagen istedet så lenge formen ikke er helt på bånn.
Det ble omelettfrokost og kakao før klokka var blitt 8!😅 wow!

Leftovers til ny rett⬆

Da er det helg vøtt😋

Heldigvis ringte vaktmester akkurat! Har et klesskap på soverommet som står og lener seg mot senga mi. Ganske glad det ikke har rast sammen ennå da det har stått sånn og skapa seg en stund nå! Greit å ikke få det i fleisen når man ligger og sover!

Hoho! Helt på kanten...

Med det så ønsker jeg dere en god påske, god helg, og en aldri så fin vårtid!🌼🌱

☆Theresa☆

#blogg #påske #helg #bursdag #vår #rehabilitering #ryggmargsskade #rullestol #sunnaas #ulykke #ingenvinger

Mot vår 🌞

12

I dag har jeg bestemt meg for å snu på alt som er negativt, og trekke ut noe positivt uansett hvor lite eller stort det er.

Det er litt lettere når man våkner om morgenen til sol og en aldri så liten vårfølelse.

Når vinteren er lang og mørk og man blir isolert av både snø og kulde er det lett å pådra seg vinterdepresjoner og andre vanskelige utfordringer for hverdagen.

Men i dag skal være positivdagen!
Må starte et sted og snu på tanker rundt hverdagsutfordringer og helse.

For det første har jeg faktisk klart å våkne på morgenen de 2 siste dagene. Altså før kl 10.
Og det er ikke hverdags for meg egentlig. Men jeg får jo hvertfall sett litt dagslys og sollys.
Og at det også faktisk har vært sol letter litt på stemningen.
Er ikke like lett når det laver ned eller er grått og kjedelig.

Ja, så i dag våknet jeg med litt smerter i kroppen, men fant ut at jeg skulle prøve å tenke at det kunne vært verre. Jeg er jo her! Jeg lever, og selvom kroppen min ikke fungerer som før så klarer jeg meg, er selvhjulpen hjemme. Alle oppgaver, alle utfordringer med alt som har forandret seg med kroppen, alt jeg måtte lære på nytt for å fungere, det gjør jeg jo.
Selvom beina ikke funker, så gjør armene mine det, og hodet.
Jeg er tilstede.
Selvom jeg ikke er så flink til å komme meg ut døra, så føles det bra når jeg har gjort det.
Det er alltids et forbedringspotensial, noen utfordringer jeg må gripe.
Men det er ikke umulige utfordringer.

Selvom det er kaldt ute, venter ennå lysere og varmere tider.
Det er ikke så langt unna.

Selvom jeg ikke kan gå, har jeg en rullestol som gjør at jeg kommer meg rundt. Med eller uten hjelp.
Selvom jeg har dårlig råd har jeg tak over hodet, en leilighet som funker for meg.
Jeg har klær og mat i kjøleskapet. (Deler av mnd hvertfall😋😩)

Selvom jeg til tider føler meg som verdens mest ensomme person, alene i verden, i min egen verden som ingen helt kan sette seg inn i, så har jeg familie og venner.
En ekstra god bestevenn,
og den nydeligste lille hunden Emma som overøser meg med kjærlighet når jeg trenger det mest!❤

Selvom jeg ikke kan bo sammen med sønnen min, så har han det bra hos familien. Vi har funnet den beste løsningen for han og oss så han kan ha en fin hverdag, skolegang og tilbringe tid med venner.
Når vi er sammen har vi de fineste øyeblikkene, kjærlighet og nærhet, latter og kos.

Selvom vaskemaskinen min ikke virker så har jeg en snill nabo som har latt meg vaske klær der, til jeg får ordnet meg ny.
Hehe... måtte bare dra inn en ting til som er litt kronglete, men alikevel løses.

Jeg er heldig som har det jeg har.

Jeg kan til tider krype langt ned i kjelleren, ned i det svarte mørket, men jeg kommer alltid opp igjen!

Siden jeg startet så bra i dag, med litt ekstra energi og mot så følte jeg for å være litt sunn også. Tran til frokost og grønn lunsj. Musikk i heimen og selskap♡

En god dag innimellom er bedre enn ingen!
Lys i mørket, og en følelse av at ting KAN være bra også.

Med det så tror jeg at jeg avslutter innlegget for i dag,
med ønske om en fin dag,
og en god uke videre!

Ta vare på hverandre, øyeblikkene, og skap gode minner!
Ting kan forandre seg på sekunder...

☆Theresa☆

#blogg #helse #ulykke #ryggmargsskade #vår #livet #ingenvinger #rullestol #psykisk

hits