2 skrivejobber og 1 dag i frivillig organisasjon! Pluss en artikkel i RB! (oppdatert;))

Etterhvert som bloggen min har blitt lest så har jeg fått spørsmål om å skrive innlegg for andre.

Ganske gøy da! :) Hyggelig å få anerkjennelse og tilbakemeldinger på at det jeg skriver blir likt. Det siste innlegget jeg skrev her handlet jo ganske mye om Camp Spinal, og det ble oppdaget av et firma som driver med hjelpemidler. Der ble jeg spurt om jeg ville skrive blogg for dem, Det har jeg da gjort og fått publisert på hjemmesiden og facebooksiden dems. Stor stas, og mange gode tilbakemeldinger. Vil du titte på den så ligger den her: https://www.hjelpemiddelpartner.no/blogg/

Og så for ca 2 uker siden fikk jeg en forespørsel om jeg ville skrive om oppholdet mitt på Camp Spinal for et blad som heter Patetra. Det er det LARS (Landsforeningen for ryggmargsskadde) som gir ut 3 ganger i året. Det har ikke kommet på trykk ennå, men jeg har sendt inn tekst og bilder så det blir jo bra å se når neste utgave blir gitt ut:) 

Nå er det liksom dette Camp Spinal innlegget mitt som har fått litt ekstra oppmerksomhet da, og det er jo litt bra. Det treffer jo mange når det kommer til folk som har skade selv, sitter i rullestol, og pårørende, de som jobber med det osv. Synes det er hyggelig at det er et budskap som mange kan relatere seg til.

(Oppdatert!) Og vips, så fant jeg innlegget mitt publisert i RB.no også :) (Etter forespørsel fra Britt som har skrevet om meg tidligere) Se her:  https://www.rb.no/meninger/blogg/helse/ble-lam-fra-livet-og-ned-na-er-livet-lettere-a-takle/o/5-43-587947#am-commentArea

Foruten om å hatt disse skriveriene har sommeren gått fort, og før jeg visste ordet av det var det september og det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke har gjort noen ting ut av den. (Sommeren altså). Det er litt trist for det er egentlig ikke vilja det står på, men heller ressursene. Jeg er kanskje ikke flink nok til å liksom henge meg på andre, og ikke er jeg så flink til å bare gjøre ting på egenhånd heller. Da føler jeg meg ganske i villrede for å si det sånn. Selv om nettverket virker aldri så stort så har man bare seg selv noen ganger. Så tenker som så at uansett hvor mye jeg jobber med å finne denne frihetsfølelsen så er jeg likevel ganske innesperra. Den økonomiske friheten er også et stykke for seg selv, Nav vil helst ikke at man skal ha råd til noen ting om man ikke har mulighet til å jobbe.

Da er det jammen bra at det endelig kom en innkalling til ennå et opphold på Sunnaas sykehus for å få gjennomført en arbeidsevnevurdering. Det har vært mye om og men å få til. Skulle liksom ikke tro det var noen stor greie å få til, men en ting er helt sikkert da, når man er tvunget en plass i systemet så er det mye som høres enkelt ut som er det stikk motsatte. Men som sagt, endelig... Jeg skal være på Sunnaas i 2 uker for å kartlegge hva jeg kan gjøre, i hvilken grad jeg kan jobbe, og hvilke utsikter jeg har i møte. Det er slitsomt å leve på minste livsoppholdssats fra nav i over 2 år, med skyhøye boutgifter (på kommunal leilighet) og det sier seg selv at det begrenser også mye frihet bare der! Så nå ser jeg frem til å komme noe videre i prosessen både med å få livet mitt litt videre og forhåpentlig en noe mer sikker økonomi, og slippe å søke sosial stønad hver 3.mnd og alt som følger med den suppa der!

...To be continued :P

Men over til andre del av overskriften ;) Jeg har hatt litt kontakt med ei dame som heter Ellen. Hun driver frivillig organisasjonen Hjelpende Hender. Hjelpende Hender er en frivillig hjelpe-organisasjon for hjemløse, rusmisbrukere, enslige, småbarnsfamilier, eldre og andre som trenger litt hjelp i hverdagen. Jeg har fulgt med litt på hva Ellen gjør, og jeg med min bakgrunn og min nåværende situasjon så kjenner jeg både til mange i områdene og miljøene hun jobber for å hjelpe til i, og ikke mist har hun stilt opp om jeg har trengt noe selv. Jeg forstår ikke hvordan tiden strekker til for de frivillige i Hjelpende Hender når jeg leser oppdateringene hennes på facebook siden deres, om alt de gjør og får til for å hjelpe andre. De gjør i alle fall et stort stykke arbeid kun for andre. Større hjerte skal man lete lenge etter! Ta en titt her http://www.hjelpendehender.no/ og på fb: https://nb-no.facebook.com/Hjelpende-hender-124622254361388/

Hun har 2 butikker hun driver innsamling og utsalg av brukte klær og gjenstander, samler inn penger til mat, og handler inn og kjører hjem til mange familier/enslige hver uke, serverer varm mat i Lillestrøm kirke på fredager til alle som vil ta seg en tur, hun er med folk på møter i systemet om de synes det er vanskelig å gå alene, hun leverer ut klær og utstyr til folk som mangler det, hjelper folk å flytte og ja... You name it. Tror aldri den dama sier nei. Likevel sier politikere i kommunen nei til henne, hun får ingen støtte og er dermed også avhengig av all den hjelpen andre kan bidra med ved å støtte arbeidet hennes.

Jeg fikk ihvertfall mulighet til å nyte siste sommerdagen ute i sola sammen men Hjelpende Hender på et lite festival arrangement på Skedsmokorset. Jeg hjalp til med loddsalg og utdeling av brosjyrer, og kosa meg med mennesker og titte på alle standene og gjøre et par i siste liten kjøp av et par bilder jeg fant til å ha på¨veggen hjemme. Jeg har sagt til Ellen at om det er noe hun kan bruke meg til så er jeg gjerne med så lenge helsa er medgjørlig. Ingenting er bedre enn å kunne gi noe tilbake eller bare å kunne gjøre noe som betyr noe eller gir en god følelse. Jeg har kanskje ikke alltid så mye å bidra med selv, men jeg gjør det mer enn gjerne om jeg kan. Og ikke mist er det bra for meg og, en aldri så liten tur ut, og litt trening på å være sosial. For når jeg først er ute av døra er jeg aldri så utadvent. Trenger bare et lite push ut :D

http://www.hjelpendehender.no/

 

Og så var det høst, og det fikk jeg kjenne på rimelig kjapt. Etter en tur ute i regnværet fredagen som var så snurpet halsen seg, feberen steg og jeg ble sengeliggende til i dag mer eller mindre. Hurra for kaldt+vått=forkjølelse!

Men nå sitter jeg som vanlig våken på nattestid, skriver litt, hører på røverradion på podcast og tenker...

Og gleder meg til mamma kommer en tur i morgen :) Sitter i pysjen i senga så er rimelig klar for å legge fra meg klaveret og sette på netflix så jeg kan chille litt. Men alltids godt å få luftet litt tanker med dere;)

Snart er det helg folkens! =) Ta vare på hverandre!

C ya later

 

☆Theresa☆

 

#rullestol #helse #rehabilitering #sunnaas #frivillig #hjelp #psykiskhelse #aktiv #ryggmargsskade #blogg #hverdag #ingenvinger #skedsmo #rb

3 år siden ulykken. Og Camp Spinal, sommerens fineste eventyr!💛

Det er den datoen igjen. Datoen som alltid vil sitte fast i minnet.
I dag er det 3 år siden. Selv om jeg prøver å ikke tenke så mye på det, så opptar det hodet mitt hele tiden likevel. På Facebook dukker minnene opp. Det siste bilde av meg gående. Det er umulig å unngå å tenke på den dagen, og hvordan de påfølgende ukene ble på sykehus i Tenerife. Da livet plutselig snudde. Det var nesten over. Det var natten jeg ble kjørt til intensiven. Men jeg er fortsatt her. Jobber fortsatt med å tilpasse meg alt det livet i rullestol har å by på. 3 år... Men i dag føles det som i går. Jeg har en lang vei igjen, for hvert hinder jeg kommer over blir jeg sterkere. Jeg lærer fortsatt hele tiden. Og det går i berg og dalbane. Men så lenge det går oppover, og nedturene blir kortere så er livet lettere å takle. Selv om dagen i dag er litt spesiell for meg, litt vemodig og sår, så synes jeg det er passende å fortelle om mitt opphold på årets Camp Spinal.

Fordi det er en av de opplevelsene som får meg videre i livet.
Camp Spinal er desidert årets beste uke, og sommerens fineste eventyr!
Det er hardt arbeid fra ende til annen, men belønningen er så stor, man sitter igjen med ny kunnskap, nye venner, og ny motivasjon.

Dette er hva Camp Spinal er, og hvorfor det arrangeres hvert år, det er så utrolig viktig at man har mulighet til å delta!

https://www.facebook.com/Sunnaasstiftelsen/

Sunnaasstiftelsen og Sunnaas sykehus arrangerer, i samarbeid med Landsforeningen for ryggmargsskade og andre spinalenheter i Norge og i Norden, en aktivitetsleir for mennesker med ervervet ryggmargsskade: Camp Spinal Sommer. Målet med uken er å gi deg inspirasjon og veiledning til å leve et aktivt liv til tross for din funksjonsnedsettelse.

Mål for oppholdet: 
Se mulighetene – ikke begrensningene!

Ledere, som selv har en ryggmargsskade, er instruktører både i idrettsaktivitet og i alle hverdagslige aktiviteter. Vi ønsker at du skal bli inspirert til aktivitet og trening hjemme, samt dele dine erfaringer med andre. Idrett og aktivitet vil bli brukt som et middel til å oppnå bedre fysisk og psykisk helse.

Du vil få anledning til å prøve aktiviteter som: 
Rullestolteknikk, svømming, basistrening, tennis, basketball, rugby, bueskyting, gange- og balansetrening, sykling, kajakk og selvforsvar.

Det er egentlig kort fortalt hva sunnaasstiftelsen skriver på siden sin der man kan søke om å få delta.

Men dette er bare overflaten. Camp Spinal er mer enn det.
Og jeg kan med hånda på hjertet si at det på mange måter er livsendrende. Det er en tettpakket uke med fysisk og psykisk mestring, menneskelige relasjoner, sterke bånd og uforglemmelige øyeblikk.
En sammensveiset gjeng fra 7 forskjellige nasjoner!

For meg som er usikker ute, har følt at jeg ikke har mestret å komme meg rundt på egenhånd, vært redd for å ikke klare kanter, vanskelige veier, kjøre buss osv osv. Den angsten for alt som kan gå galt, den blir borte når man lærer teknikker, øver, og mestrer de vanskelige hindringene.
Og DET er alfa omega for meg om jeg skal komme meg videre, og ikke lukke meg inne i leiligheten min, på det trygge stedet der jeg får til det jeg trenger.
Men jeg trenger å leve også!
Og det er gøy å prøve aktiviteter med andre, det kan jo være man faller for en sport man vil drive med. Det finnes faktisk en god del tilbud man kan drive med sittende i rullestol! Det var mye god sportsånd på campen😄

Det var litt vanskelig hjemme noen dager før jeg skulle dra på dit, men jeg hadde bestemt meg for å gjennomføre. Jeg legger ved her noen av oppdateringene jeg gjorde på Facebook da det liksom var In The Moment...😊

Jeg sjekket inn på Olympiatoppen, med tårer i øynene, jeg var et følelsesmessig vrak. Men man blir så godt mottatt, tatt vare på og det er trygghet hele veien. Man har en "fadder", en instruktør som også sitter i rullestol.
Det er fysioterapeuter, ergoterapeuter, sykepleier, lege og andre ledere tilstede hele tiden.

17/6-2017:
Noen dager med hardtrening her, får tøffe meg opp litt for nå er dagene såre og vanskelige. Men det er ingenting som har tatt livet av meg ennå!
Fokus, opp og frem!
Tørke tårer og jobbe hardt...
I'm still gonna shine❤
God helg til alle og enhver☀

Så da var det igang da!
Timeplanen var tett, og det var godt å få klarnet hodet og kjenne at jeg levde. (Selvom jeg følte meg helt død på kveldene etter mange timers trening hver dag.)

Forutenom fysisk trening får man et utrolig godt sosialt samhold.
Det er helt spesielt egentlig.
Å dele erfaringer, å hjelpe hverandre, og se og kjenne hvor mye det betyr, å få til noe som kanskje kan virke som veldig lite, men som kjennes ut som gullmedalje når du endelig får det til. Humor! All the way! Og gode samtaler rundt bordet.
Temakvelder. Sex og samliv!
Jeg tror ikke det finnes én med ryggmargsskade som ikke har kjent på følelsen av å ikke strekke til, som ikke har fått en liten støkk i selvbildet. Alt blir forandret. Om man er i et forhold eller ikke, så skal man jo ha det bra på alle nivåer. Jeg personlig setter utrolig stor pris på å kunne få informasjon, snakke med andre i samme situasjon, spørre og finne ut. Tips og triks. Høre om hvordan livet fungerer selvom ting er litt annerledes. Kroppen er ikke helt den samme, men det er ingenting i veien for at man kan ha det like bra som før. Lære seg å bruke sansene, og ikke være så redd for å prøve, man må kjenne seg selv på nytt. Det har vært viktig for meg å kunne snakke med Yvonne når jeg har vært på Sunnaas. Hun har sittet i rullestol i mange år, har fått barna sine etter at hun ble skadd, og er nå ferdig utdannet sexolog.
Hun og ei annen herlig dame i rullestol ledet temakvelden.
Litt latter og humor, gode spørsmål, gode svar. Vi delte oss i jentegruppe og guttegruppe.
Det er en trygghet ved å kunne spørre og dele i en sånn type setting. Det er kanskje en sånn gjennomgående greie på Camp Spinal. Trygghet med hverandre. Vi er alle i samme situasjon.

Nrk lagde et innslag om selvforsvarkurset vi fikk, og hvorfor det er så viktig å kunne forsvare seg selv. En tidligere deltaker sto frem og fortalte hva hun opplevde for noen år siden, og hvordan campen hjalp henne videre... Alle har så mye nytte av det på forskjellige plan!
Link til innslaget⬇

https://www.nrk.no/norge/laerte-selvforsvar-etter-voldtekt-1.13564803

Jeg blir helt engasjert her når jeg skriver. Tror jeg bare skal lime inn noen bilder før krampa tar meg🙄🤗

Med en sånn timeplan er det ikke vanskelig å se at man ikke kan ligge på latsida😅

Sosiale kvelder på Sognsvann

Linn og jeg fant mye glede i hverandre. Hun møtte jeg på Catosenteret i vinter. Vi hang sammen hele uka og ble til slutt bare kalt Tuppen og Lillemor❤
Her har vi stalka Sigurd Sollien på Sognsvann for å få en kjendisselfie🤣

Ute på sykkeltur med armsykkel. Klarte 5,5 km, og da var jeg gåen etterpå ass. Men var litt gøy. 3 hjulssykkel igjen da😄

20/6-17:
I dag blir det Oslo tur med hele gjengen på #CampSpinal🌞 Noen av lederene skal sitte i rullestol hele dagen for å kjenne på hvordan det er for oss med hindringer og utfordringer i byen👍♿
Også skal vi til Tjuvholmen og i Skur 13 og leke oss på skaterampen😁😄
Og ikke minst; det er soool!😎🌞
Smil og vær glad! Ha en fin dag alle sammen!❤

Perfekt Oslodag☀

Vi delte oss i 3 grupper først og trente på hindringer i byen.
Jeg holdt på i trappene ved Rådhuset. Ligger noen filmsnutter på Instagramen min derfra. Følg meg da vel!
@misslinnis
https://www.instagram.com/misslinnis/

På vei bort til Skur 13 for å leke litt på rampen

Tuppen og Lillemor på tur

Litt sur fordi jeg ikke fikk lov til å ta den høyeste bakken😜

Kenneth og jeg i trappa foran Rådhuset. Har man først kommet seg ned et trinn er det ikke noe vei tilbake😜 Gikk ikke helt knirkefritt det. Men fikk tid til et bilde mens Kenneth assisterte hva jeg skulle gjøre videre

Tilbake på Norges Idrettshøgskole for mere ballspill

Mere rullestolteknikk.
Trene, trene, trene!

Selvforsvar! Samla litt flere bilder i ett siden det er så mange.
Her slenger jeg folk i bakken nesten vøtt😂 En instruktør, og til og med en politimann!😜 Hehe... Må tulle litt med Trond! Han var med som instruktør i år, men vi ble kjent i fjor på Camp Spinal. Politi og røver i stol♿ haha

Og litt boksing/utholdenhet!
Da trives jeg🥊

Konsentrert!

Var stort sett sånn på kveldene...😪

Avslutningsmiddag siste kvelden med hele gjengen! Utdeling av sjokolademedaljer og gode ord, bildeframvisning osv.
Her er Kari og jeg. Hun passa på meg som deltaker♡

Les hva den danske siden for ryggmargsskadde sier om Camp Spinal ⬇

http://www.ryk.dk/rehabilitering-camp-spinal

Youtubevideo fra 2016 CS

https://m.youtube.com/watch?v=aWcNiqgJHec

Og sjekk instagram: @misslinnis

Jeg håper virkelig jeg får mulighet til å delta igjen.
Og nå er det sommer og sol.
Jeg har vært ute å trilla på egenhånd, gutsa på kanter, fotgjengerfelt og kommet meg dit jeg skal. Tatt bussen. Rett og slett blitt tøffere!

Så nå skal jeg prøve å holde den flowen gående, være sosial, og tenke muligheter og ikke begrensninger!

Takk alle og enhver som har vært og gjort den uka til årets beste, og laget uforglemmelige minner!
Sunnaasstiftelsen som arrangerer det for oss!
Gi et bidrag da vel, så vi kan fortsette å lære, og leve😊
https://www.facebook.com/Sunnaasstiftelsen/

Med det så ønsker jeg alle en fortsatt god sommer!

☆Theresa☆

#ryggmargsskade #rehabilitering #sunnaasstiftelsen #campspinal #aktivrehabilitering #sommer

God påske💛 🐣 God vår☉

Det begynner å bli godt!
Bare det at alt liv begynner å yre, de første hestehovene kan glimtes i veikanten, fuglene kvitrer allerede fra nattestid.
Og ikke minst sola! Varmen og lyset som gjør noe med deg.


Vårtegn😊⬆

Jeg har ventet i en evighet føler jeg. Jeg kan virkelig ikke fordra vinteren, den gir meg ingenting annet enn mørke. Da i dobbel eller kanskje trippel betydning.
Jeg føler jeg visner.
Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer. Dager og netter er uten skille, alt flyter i hverandre.
Og det er så forferdelig tungt!

Siden jeg skrev sist, da jeg hadde bestemt meg for en hel positivdag😜 har det jo ikke bare vært positivt. Men bedre enn mye av tiden i vinter likevel. Bare å komme seg ut en aldri så liten tur og ikke fryse så mye☉
Det er godt!

Selv har jeg både fylt år, og vært to turer til Oslo i sola med kompisen. Med tog og buss.
Og det går ganske så bra så lenge jeg er sammen med noen.
En god del utfordringer i sentrum med rullestol, det skal sies...
Men alt kan løses😄 Oi, se så positiv jeg er bare til det! Jeg hadde aldri tatt turen alene da. Må tøffe meg opp en hel del til for å få til det, om det i det hele tatt skjer😅
Dagen min feiret jeg med øl og burger i Lillestrøm på dagen, og besøk av en kompis på kvelden.

Men ikke bare fryd og velstand fordet, da jeg fikk beskjed om innskrenkinger i noe familieanliggende til bursdagen min, og ble også syk like etter. Tok kanskje våren kjapt, og kledde meg ikke godt nok for flere timer ute uten å kjenne at jeg f.eks blir iskald på beina.

Og sammen med at jeg ble syk og noen andre utfordringer fulgte en aldri "så liten" kræsj i psyken.
Plutselig havnet jeg langt nedi mørket, gråtkvalte dager, panikkangst og mange bekymringer. Og heldigvis for meg så fungerer jo systemet så bra, at jeg ikke har psykologen min på DPS lenger... Hun skrev meg nylig ut da hun skulle ut i 4 mnd spesialistutdanning. Og kunne ikke videreføre meg til en annen behandler da jeg ikke hadde hatt nok timer hos henne...
Da man trenger det mest!

Det er akkurat som at det kommer som perler på en snor, de tingene som ikke fungerer...
Etter gjentatte møter med tverefaglig team har jeg også prøvd å få orden på denne her uføretrygden, hvilken grad jeg kan jobbe, hva jeg kan gjøre osv.
For økonomien er ikke akkurat på topp når man må ha sosialstønad ved siden av AAP pga skyhøye boutgifter osv.
Spesielt begynnelsen av året er vanskelig med ekstra utgifter, ikke oppnådd frikort osv.
Nå har jeg igjen vært hos fastlegen og bedt henne henvise meg til Sunnaas, der jeg kan gå igjennom en arbeidsevnevurdering for å kartlegge hva jeg kan gjøre fremover. Utover det skal jeg også på kontrollopphold på Sunnaas i begynnelsen av mai, så får jo håpe de evt kan pushe på litt på ting som ikke kommer helt i orden her hjemme. De er ganske gode på det!

Men først er det påske!🐣🐇
Har dere noen påskeplaner?

For min del blir den tilbragt hjemme uten særlig planer om noen ting, men håper likevel på godt vårvær så det kan bli noen turer ut å trille og kose meg jeg og Emma🐶

Lilla it is💁

Rimelig godt når det er sånn⬆

Startet dagen grytidlig i dag etter noen timers dårlig søvn...
Prøve å få litt ut av dagen istedet så lenge formen ikke er helt på bånn.
Det ble omelettfrokost og kakao før klokka var blitt 8!😅 wow!

Leftovers til ny rett⬆

Da er det helg vøtt😋

Heldigvis ringte vaktmester akkurat! Har et klesskap på soverommet som står og lener seg mot senga mi. Ganske glad det ikke har rast sammen ennå da det har stått sånn og skapa seg en stund nå! Greit å ikke få det i fleisen når man ligger og sover!

Hoho! Helt på kanten...

Med det så ønsker jeg dere en god påske, god helg, og en aldri så fin vårtid!🌼🌱

☆Theresa☆

#blogg #påske #helg #bursdag #vår #rehabilitering #ryggmargsskade #rullestol #sunnaas #ulykke #ingenvinger

Mot vår 🌞

I dag har jeg bestemt meg for å snu på alt som er negativt, og trekke ut noe positivt uansett hvor lite eller stort det er.

Det er litt lettere når man våkner om morgenen til sol og en aldri så liten vårfølelse.

Når vinteren er lang og mørk og man blir isolert av både snø og kulde er det lett å pådra seg vinterdepresjoner og andre vanskelige utfordringer for hverdagen.

Men i dag skal være positivdagen!
Må starte et sted og snu på tanker rundt hverdagsutfordringer og helse.

For det første har jeg faktisk klart å våkne på morgenen de 2 siste dagene. Altså før kl 10.
Og det er ikke hverdags for meg egentlig. Men jeg får jo hvertfall sett litt dagslys og sollys.
Og at det også faktisk har vært sol letter litt på stemningen.
Er ikke like lett når det laver ned eller er grått og kjedelig.

Ja, så i dag våknet jeg med litt smerter i kroppen, men fant ut at jeg skulle prøve å tenke at det kunne vært verre. Jeg er jo her! Jeg lever, og selvom kroppen min ikke fungerer som før så klarer jeg meg, er selvhjulpen hjemme. Alle oppgaver, alle utfordringer med alt som har forandret seg med kroppen, alt jeg måtte lære på nytt for å fungere, det gjør jeg jo.
Selvom beina ikke funker, så gjør armene mine det, og hodet.
Jeg er tilstede.
Selvom jeg ikke er så flink til å komme meg ut døra, så føles det bra når jeg har gjort det.
Det er alltids et forbedringspotensial, noen utfordringer jeg må gripe.
Men det er ikke umulige utfordringer.

Selvom det er kaldt ute, venter ennå lysere og varmere tider.
Det er ikke så langt unna.

Selvom jeg ikke kan gå, har jeg en rullestol som gjør at jeg kommer meg rundt. Med eller uten hjelp.
Selvom jeg har dårlig råd har jeg tak over hodet, en leilighet som funker for meg.
Jeg har klær og mat i kjøleskapet. (Deler av mnd hvertfall😋😩)

Selvom jeg til tider føler meg som verdens mest ensomme person, alene i verden, i min egen verden som ingen helt kan sette seg inn i, så har jeg familie og venner.
En ekstra god bestevenn,
og den nydeligste lille hunden Emma som overøser meg med kjærlighet når jeg trenger det mest!❤

Selvom jeg ikke kan bo sammen med sønnen min, så har han det bra hos familien. Vi har funnet den beste løsningen for han og oss så han kan ha en fin hverdag, skolegang og tilbringe tid med venner.
Når vi er sammen har vi de fineste øyeblikkene, kjærlighet og nærhet, latter og kos.

Selvom vaskemaskinen min ikke virker så har jeg en snill nabo som har latt meg vaske klær der, til jeg får ordnet meg ny.
Hehe... måtte bare dra inn en ting til som er litt kronglete, men alikevel løses.

Jeg er heldig som har det jeg har.

Jeg kan til tider krype langt ned i kjelleren, ned i det svarte mørket, men jeg kommer alltid opp igjen!

Siden jeg startet så bra i dag, med litt ekstra energi og mot så følte jeg for å være litt sunn også. Tran til frokost og grønn lunsj. Musikk i heimen og selskap♡

En god dag innimellom er bedre enn ingen!
Lys i mørket, og en følelse av at ting KAN være bra også.

Med det så tror jeg at jeg avslutter innlegget for i dag,
med ønske om en fin dag,
og en god uke videre!

Ta vare på hverandre, øyeblikkene, og skap gode minner!
Ting kan forandre seg på sekunder...

☆Theresa☆

#blogg #helse #ulykke #ryggmargsskade #vår #livet #ingenvinger #rullestol #psykisk

Tilbake til Tenerife!🌴Med blandede følelser...🙄

Der var jo liksom både slutten og starten på livet sist...
Og av alle steder i verden skal jeg tilbake til akkurat den øya der ulykken skjedde i 2014... Men...
Jeg satser på gode opplevelser denne gangen. Skal ikke på akkurat samme sted, og har bestemt meg for at jeg helst vil unngå å se stedet og det hotellet denne gangen hvertfall.

Nå er det nytt år, og nye prosjekter!

Synes som alltid at vinteren er altfor tung. Føler meg småsyk hele tiden, fryser konstant og er stort sett altfor slapp.
Så tenker at en uke med sol og varme vil gjøre rimelig godt 🌞

Jeg begynte på dette innlegget rett før jeg skulle dra, og hadde planer om å oppdatere underveis. Men klarte å glemme mobilen hjemme så da ble det en uke uten sosiale medier😜 Er ikke alltid så dumt det da, mer tid på andre ting og opplevelser.

Turen gikk fint, med noen utfordringer underveis. Det kan være litt ekstra slitsomt for meg da ikke det alltid går an å løse dem så enkelt. Men var stort sett ganske heldig og reiste med godt mot og en god venn.

Flyselskapet ordnet med assistanse så kom meg greit av og på flyet med hjelp fra dem. De trillet meg inn i kabinen i en smal rullestol tilpasset akkurat det.
Flyturen gikk generelt bra, har aldri vært redd for å fly, men denne gangen følte jeg meg litt fanget da jeg satt innerst og visste jeg ikke kunne "bevege" meg noe annet sted.
Men med litt dype inn og ut pust og litt "trøst" fra Marcus klarte jeg å få tankene over på noe annet.

Var noe irritert på meg selv da vi begynte å nærme oss landing på Tenerife. I takt med solnedgangen skulle flyet gå inn for landing... Og jeg hadde ikke kamera!😡
Solnedgangen var helt magisk! Da den gikk ned i horisonten ble fargene bare sterkere og sterkere, og forandret seg for hvert sekund. Heldigvis satt jeg ved vinduet og hadde front row til den nydeligste solnedgangen! Det beste var når vi kom så langt ned at vi fløy rett forbi Teide. Tenerifes vulkan, og Spanias høyeste fjell! Med Teide rett ved siden av oss og solnedgangen bak vulkanen kunne det faktisk ikke bli vakrere.
Jeg var målløs og så takknemlig for å få se det🏔🌋🌄
Naturen assa💛
Det var absolutt en god avslutning på flyturen!

Når man trenger assistanse kommer man gjerne først inn på flyet, og sist av. På Tenerife er det trapper ut av flyet. Men der hadde de en sånn heisebil som jeg ble trillet inn på og heist ned og kjørt til der vi skulle gå inn. Helt ukomplisert, gikk kjempe bra!

Vi fikk henta bagasjen og lette etter bussen vi skulle på for å komme på hotellet. Kjente med en gang jeg kom ut fra terminalen at minnene strømmet på fra sist tur. Det var rart å være der igjen. Men vi sto utenfor og tittet på tavlene da en dame fra reiseselskapet kom bort og fortalte at hotellet vi skulle på hadde gjort en feil og det var overbooket så vi skulle bli kjørt til et annet hotell. Det blir jo såpass hektisk at jeg ikke fikk tid til å dvele så mye over minnene fra forrige gang likevel.
Vi ble vist til bussen, der det ikke er særlig lett for meg og komme på da det er smale trapper opp inngangen. Man kan virkelig ikke dra med hvem som helst om man skal reise sånn. Marcus (reisefølget mitt) er heldigvis sterk nok og bar meg opp og inn i bussen☺

Da var vi spente selvfølgelig på hvor turen bar. Skulle til andre siden av øya så det tok litt tid. Vi var de siste som skulle av bussen, siste hotellstopp, og du kan si vi ble rimelig positivt overrasket da vi så hotellet!
Ble virkelig oppgradert fra et 3 stjerners til et 5 stjernes luksus spa hotell! Jeg har ingen egne bilder så jeg har hentet fra google⬇

Her ble vi møtt av en pikkolo og vist inn til resepsjonen hvor vi fikk champagne mens vi ble booket inn! Ikke feil det når man er sliten etter reiseveien!

Lobbyen

Hotellet inneholdt også 3 restauranter, en butikk med exclusive klær og spaavdelinger.

Men ikke nok med det liksom. Oppgraderingen var ikke ferdig der. Vi ble vist inn til rommet som viste seg å være en juniorsuite nesten på str med leiligheten min hjemme! Fantastisk fint, med queensize bed, sofagruppe, minibar, og svær terrasse! 24 timers roomservice og ja, bare velstand😊
Ja så her skulle vi bo i en uke da.

Var en tur ute og utforsket litt i nærområdet før vi bestilte noe kveldsmat til rommet før vi skulle legge oss.

Upåklagelig frokost på hotellet, med kokk som lagde omelett etter eget ønske mens man ventet, pannekaker og annen varmmat. Var absolutt ingenting som manglet i bufeeten heller.

Litt av hagen

Dam med skilpadder og fisk og masse hyggelige fugler

Litt av bassengområdet

Måtte jo utforske sentrum litt og da.
Puerto de la Cruz er en fin by. Stranden nede i sentrum har svart vulkansand, og noen sånne havbassenger eller hva det nå heter. Fint utarbeidet, lett å trille de fleste steder der nede.
Men hotellet vårt lå ganske langt oppe i en sånn fjellside ved siden av Teide, så veiene ned til sentrum var veldig bratte. Ganske slitsomt med manuell rullestol, må være sterk i klypa for å holde igjen nedover der. Litt så som så med hvor tilrettelagt det var enkelte steder da, ikke alle steder det går an å komme inn, men man finner jo alltids ut av det♿

Her er byen med Teide i bakgrunnen

Håper ikke jeg får problemer nå med "lånet" av disse bildene assa😂
Er jo krise når man ikke har kamera selv! Og jeg som er såå glad i å ta bilder!🙈
Reklame for stedet hvertfall da😊

By night

Kjempe hyggelig fin gamleby der også

Så ferien gikk stort sett med til å få litt påfyll av sol, kose oss med mat og drikke, og bare slappe av og få litt nye inntrykk.
Trenger virkelig det når man har vinter i Norge😜
Jeg slapp egentlig også å få noe kjipe opplevelser eller flashbakcs fra sist, da jeg var på nytt sted og kunne skape nye minner💖

Ble syk siste døgnet der da så lå inne på rommet hele siste dagen med matforgiftning eller noe. Hadde hvertfall bøtta ved siden av senga og lå der og ropte på elgen😂 Æsj...
Hehe... Litt kjedelig det, men alt i alt så var det egentlig bare supert!🌞🌴🍷

For dere som har giddi å lese alt, takk!😊
Og nå skal jeg fortelle dere noe annet spennende; mens jeg var på ferie tok en journalist fra Dagbladet kontakt med mamma da hun hadde vært her inne på bloggen min og lest historien min.
Hun var interessert i å intervjue meg.
Jeg snakket med henne tidligere i uka, og allerede i dag har hun vært her og snakket med meg, og vil lage en reportasje i Dagbladet Magasinet.
Det blir en artikkel i noe som heter Vendepunktet og skal omhandle ulykken min og tiden etter. Hva det har gjort med meg som person, og hvordan en så dramatisk hendelse påvirker livet.
Så nå er jeg superspent og grugleder meg litt til resultatet. Alltid litt skummelt når et anner menneske skal fortelle om meg, også skal det jo ut i en av Norges største aviser, så det er jo ikke bare småtteri heller da😮🙈

Satser på at det blir bra, og kanskje det kan motivere til å skrive litt oftere her og. Kan jo være det dukker opp noen ekstra lesere😊

Stay tuned...

Uansett vil jeg ønske en super helg,
gi noen en klem, ta vare på øyeblikkene!

Fredagshilsen fra Lillestrøm ♡

☆Theresa☆

#blogg #livet #rullestol #ulykke #ferie #tenerife #dagbladet #ingenvinger #helse #minner

Livet går videre! Sånn ca...

Det er en stund siden siste innlegg, og det har jo skjedd litt av hvert.
Jeg føler jeg er den mest ustabile personen ever... Opp og ned, opp og ned!
Det er liksom ikke til å komme unna.

Selvom det var litt tøffe tider ved siste oppdatering har jeg kommet meg gjennom det.
Det gjør jeg jo alltid, det bare føles så tungt og håpløst til tider.

Men det er nok litt lettere nå. Prøver å kose meg med at det er desember, stjerner i vinduene, pledd i sofaen, gode middager og ja... den evige tv'n da 🙈
Ekstra godt er det å ha gode venner og familie man kan lette på trykket til.
Gode samtaler og upbacking skal man ikke kimse av ♡ Takk! Det er liksom hjelp i alle roller av mine nærmeste, og det er uendelig deilig å kunne være seg selv, selvom jeg nesten ikke skjønner og vet hva min egen rolle er selv noen ganger, hvor man skal ta veien når alt ser svart ut.

Jeg prøver å se litt lysere på det, selv med mørketid og kulde. Noe som hvertfall ikke er min beste årstid! Heldigvis ikke snø her ennå, så jeg kan fortsatt komme meg på butikken, en tur til naboen og få kasta søpla uten å stå fast i den hvite dritten😂

Siden sist har jeg vært på mitt første (og forhåpentligvis ikke det siste) opphold på Catosenteret i Son. Der bor man i 4 uker og får masse trening og hjelp til ting som kan tas tak i på hjemmebane. Tett opplegg med fysioterapeuter, ergoterapeuter, idrettspedagog, sykepleiere, sosionom osv.
Opplegget var supert, men med min flaks kunne det jo ikke gå knirkefritt...
Så både sykdom og falluhell med den nye stolen min gjorde oppholde en god del redusert for min del. Gjentatte UVI'er og en skikkelig smell i ryggen og hodet gjorde at jeg måtte ta det en del med ro.

Men når jeg først fikk et par gode uker var det kjempe deilig å kjenne at kroppen hadde godt av fysisk aktivitet jeg ikke er vant til på hjemmebane. Deilig med god progresjon, og forskjellige aktiviteter. Hadde endel badmintontrening, boksing, mye styrke, litt utholdenhet (siden jeg hater det:p) og masse ståtrening med fokus på kjernemuskulatur.
Og så utrolig digg å stå igjen! Etter å ha sitti i 2 år følte jeg meg unormalt høy de første gangene, og det er en merkelig følelse å egentlig ikke kjenne at man stå på beina.
Måtte hele tiden sjekke at jeg sto riktig og at beina var på plass der de skulle.
Og smilet var stort!

Første ståinga, prøvde ut en rullestol med ståfunksjon jeg skal søke om å få hjemme så jeg kan fortsette treningen, og ikke mist har det mange helsemessige gevinster i forhold til blodomløp, lunger osv.
De første gangene holdt jeg ikke ut mer en 20 min ca før jeg ble svimmel og på nippet til å svime av. Det er sykt tungt, og jeg bruker mye energi og mange muskler som vanligvis hviler mye mer.
Men ble mye bedre etter hvert, og gleda meg til hver fysiotime.

Ble litt tøffere etterhvert og da😊😃

Ble kjent med mange fine mennesker, selvom det sitter litt langt inne for meg da, er litt loner på nye steder og kan fort bli litt fanget av angsten. Men når det løsner så er ingenting bedre enn å kunne dele latter, erfaringer og hjelpe hverandre i forskjellige situasjoner, få trenigstips, ikke minst et lite julebord på restaurant med en gjeng i Son by.

Ble tid til å skrive litt, tegne til jeg fikk krampe i hånda og som nevnt tryne ut av stolen. Fullstendig kaos på rommet da jeg dro med meg skrivepult, lampe, permer, skrivesaker og noe kopper og glass og meg selv da i fallet. Litt komisk i ettertid, men jævlig vondt der og da!

Tennistrening i Soon Arena

Og litt me, myself and I...

Alltids litt hardt å komme hjem igjen. Både fordi det er vaskelig å holde på gode rutiner når man ikke har alt rundt seg i umiddelbar nærhet, og fordi jeg blir litt sånn usikker på veien videre. Er vanskelig når jeg har så mange ting som må jobbes med, men godt å være hjemme i mine trygge omgivelser ♡

Flere møter denne uka. Alltids noen kamper å kjempe.
Så kanskje man kan få ta fatt på jula også 😊

Til helgen skal jeg kose meg med julemat og gode venner, gleder meg!


Må forresten nevne at etter forrige blogg om lykke, så var Britt fra Romerikes Blad hos meg og skrev en liten oppdatering til avisen.

http://www.rb.no/ryggmargsskade/lykke/lillestrom/haper-a-kjenne-pa-ekte-lykke-igjen/s/5-43-368695

Takk for all støtte og gode ord!
Og en liten ekstra takk til en fin notis om den evige kampen, fra en ukjent person i avisen, den varma litt da :)

 

Ønsker dere en fortsatt fin adventstid, og en god jul!
🎅
Lag fine minner♡

☆Theresa☆

#blogg #rullestol #rehabilitering #livet #ulykke #mål #helse #hverdag #psykisk #trening #ingenvinger #ryggmargsskade

The Daydreamer, The Nightthinker

Sometimes it feels overwhelming,
Other times I'm grateful...
All the activity makes me wonder...
About EVERYTHING...
How life is
What life is

But at the end of the struggel,
When it comes to that
It may be fantastic

That has to be the Life mission
For me

The fundamental...
Peace & Love ♡

Welcome to The dark side...

Når livet er svart/hvitt

Jeg håper å kjenne på ekte lykke en gang i livet. Sånn på ordentlig liksom.
Komplett lykke.  Et fargerikt liv.
Sånn lykke man kanskje kjenner når alle bitene er på plass. Når familien er stiftet, forent eller bare kjennes komplett. Når jobben og økonomien gir deg frihet til å kunne leve.
Kose deg med familien, barna, vennene...
Når helsa er god og du kan slippe å lure på hvordan, hvorfor og hvor lenge man skal klare å kjempe seg gjennom hverdagen med alt i kaos.
Når du har det bra med deg selv.
Men alt det kjennes så fjernt...
Som flere lysår unna.
Bekymringene bare stiller seg på rekke, og jeg aner ikke hvordan jeg skal løse ting.
De vokser seg for store for meg.
Jeg blir kvalt av alt som vokser rundt meg.
Og i meg. I hodet mitt tar det aldri slutt.
Jeg har aldri helt og holdent kjent på den lykken der. Det har alltid vært noe som har manglet. Et eller annet som ikke har vært på plass. Det har skjedd voldsomme ting i livet mitt som jeg har måttet ha med meg.
Mennesker jeg har mistet, eller mennesker som ikke har vært der. Noen som har falt ut under de viktigste delene av livet. Da jeg har trengt de mest.
Jeg har følt meg mye alene.
Siden jeg var liten jente. Uten min egen far tilstede, men med verdens fineste mamma.
Men det var fortsatt noe som ikke var der.
Jeg har alltid følt så mye. Som ung hadde jeg behov for å kjenne noe, spenning, trang til å strekke på grensene. Finne ut av om det fantes måter å overgå tomheten, følelsen av misforståtthet.
Men så har den blitt med meg hele livet.
Den ensomme følelsen. Den om å bli tvunget ut i de bratteste bakkene på egenhånd.
Som ungdom å starte livet med en som brått måtte gi sitt eget liv tapt.
Det var ingen som forsto meg, jeg ville skrike og legge meg ned å gi opp.
Jeg hadde ingen som helst ønske om å fortsette her på jorda, mens han lå under. Jeg bar han til sitt siste hvilested. Jeg som 20 åring, som så vidt hadde startet på det som skulle være voksenlivet. Jeg har aldri kjent på en sånn urettferdighet som da. Hvorfor skulle vi stå over han som ble senket ned i jorden? Hvorfor skulle jeg stå der, og ikke han? Det raste inni meg, jeg måtte virkelig tvinge meg til å ta meg sammen for ikke å frike ut.
Jeg følte meg så tom... Alene og fortvila!

År med sorg og savn har fulgt med...

Så som 25 åring skulle jeg gi liv til en liten gutt og følge han gjennom sine første år alene.
Og han lille kom til. Som ga livet mitt den meningen det skulle.
Som jeg ga alt. På egenhånd for første gang i livet. Skulle jeg gi et annet liv, mitt eget barn en start full av kjærlighet. Alene. Og det gjorde jeg. Jeg ga han alt.
Så gikk det noen år og alt skulle rase igjen. Jeg mistet meg selv.

Jeg falt ut av det "normale",

Etter et par år i selvdestruktiv ødeleggelse skjedde det som skulle snu alt på hodet igjen. Jeg hadde lagt alt rundt meg i grus. Jeg gikk fra å ha alt til ingenting på 2 korte år.
Jeg satt på kanten og dinglet med beina, og plutselig lå jeg livløs på bakken.
Jeg var døden nær. Nærmere enn noen gang.

Og nå måtte jeg igjen starte på nytt.
Helt på nytt. Det nye livet som lam, som pleietrengende, som handikappet.
Og denne gangen også å miste den som sto meg nærmest midt i det hele,
og jobbe meg gjennom smertene alene. Hvordan i all verden får man til det? Hvordan klarer kroppen og hodet å omstille seg sånne forandringer?

Kroppen og sinnet er ganske fantastisk egentlig. Den har en unik evne til å overleve, prøve på nytt.
Fortsette der man tror at alt håp er ute. Ingen kan forstå hvor hardt man må jobbe, hvor håpløst det føles.
Men alikevel bare gjør man det.

Man blir en kriger

Overlevelsesmodus.
Man smiler, viser seg sterk, prøver og feiler. Jeg har det bra selvom det føles jævlig. Jeg føler meg alene selvom jeg har mennesker rundt meg.
Jeg er glad selvom jeg er trist.
Jeg vil ikke være trist. Men hvordan skal man bære sorgen over alt man har mistet.
Jeg gleder meg over alt jeg har, alle jeg har og alt jeg har klart.
Jeg vet jeg er heldig.
Men når kommer den lykkelige følelsen? Kommer den noen gang?
Er det sånn at det er normalt å være så lykkelig?

Kan jeg leve med alt jeg har gjort, opplevd, mistet og latt mine nærmeste gå igjennom? Kan jeg tilgi meg selv å la min egen føle seg alene, sånn som jeg har gjort? Sånn som jeg har hatt det. Kan mørket bli lysere?

Er det flere nyanser av svart...

ALENE. Det føles så trist. Hele ordet liksom.
Det har en sånn tristhet over seg.

Jeg tror jeg oppsøker det som ikke er sikkert, det som kan være udefinerbart.
Jeg kjenner trang til å hele tiden kjenne på mørket. Å ha en fot innafor der.
Da kanskje det ikke gjør så vondt når lyset slukker igjen. For det slukker alltid...
Den lyse tiden hvor man kanskje kan tørre å kjenne på å ha det bra.
Hvor lenge varer det? Før det blir svart...

Hodet mitt jobber, kroppen verker og jeg lurer alltid på når det blir svart igjen...

Men nå er det grått. Ikke helt lyst, ikke helt mørkt. Bare grått.
Det er jo noe! Noe som kan være bra.

Jeg legger meg om kvelden med tankene. Og kverner gjennom livet.
Jeg våkner med stillheten, og hodet som aldri slutter å stille spørsmål.
Når er det min tur.
Til å leve livet i farger.

Jeg er heldig som lever i det hele tatt.
Jeg må bare lære meg til å se at livet er fint. Det er mitt. Det er bare jeg som kan hjelpe meg. Når jeg klarer.
Når jeg er klar. Når jeg kan se at livet kan ha mange fine farger..!

Når alene ikke lenger trenger å føles så overveldende.  Når alene ikke lenger er det dystre. Men når jeg har overvunnet det triste skumle ALENE...

Alene, er det så farlig egentlig?
Eller bare føles det sånn...

Jeg elsker farger og, og gleder meg til å se dem klare og fine!

En dag.......

 

☆Theresa☆

 

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #ulykke #ingenvinger #sorg #depresjon #hverdag #søvn #helse #tanker #høst #nevergiveup #svartblogg

I morgen hopper jeg ut av fly for første gang!

Så endelig ser det ut som alt er klart for mitt første svev.
På lørdag går turen til Jarlsberg, Tønsberg for å gjennomføre tandemhopp i fallskjerm!!

Vært hos legen og fått meg erklært skikket til hopp, og fylt ut nødvendige papirer.

Gleder meg som en unge! Herregud!

Ingen nerver, bare super spent!
(Regner med det kanskje dukker opp noen nerver i flyet før jeg skal sveve ut derfra imorgen da :P)
Men deilig å kjenne at man lever ikke sant :P

Men i dag er det bare goodfeeling!
Herlig :)
Håper været blir bra, og jeg kommer ned like hel haha!
Mamma lurte på om ikke jeg hadde fått nok av høyder, men det har jeg visst ikke...

Kompisen min kommer og henter meg i mårra, og skal være med meg.
Må ha litt moralsk støtte og da. Hurra!

Alltid hatt lyst til å hoppe, og har aldri fått til å få gjennomført det.
Tenkt på det flere ganger etter skaden også, lurt på om det er mulig selvom jeg har en ryggmargsskade.

Og jammen dukket muligheten opp :D
Kunne ikke annet enn å hive meg på da.
LARS har fått midler fra Ekstrastiftelsen til å arrangere hopp for folk med ryggmargsskader!
Super bra at man kan se og oppleve mulighetene istedenfor begrensningene.

Bilde fant jeg på google

Blir nok noe snap og insta og you know, hele pakka i morgen :P

Å ja da, gjennomføres skal det:)

God helg, og awsome sommer videre♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #ulykke #ingenvinger #fallskjerm #helg #sommer #ekstrastiftelsen

2 år og det er kaos!

2 ÅR, OG DET ER KAOS!

  • 29.06.2016 - 13:38

Det er nå alle tankene surrer. 
Alt kommer tilbake. Denne mnd gir liv til alt som jeg vanligvis legger lokk på. Alt jeg helst ikke vil gjenoppleve i hodet mitt.
Men det er liksom ikke jeg som bestemmer hvordan tankene skal jobbe.

Når alt kommer til alt er jeg glad for alt jeg har, alt jeg har klart å komme meg gjennom. Jeg har jobba hardt, både psykisk og fysisk. Jeg har tøyd grenser og brutt barrierer.
I år har jeg oppnådd mye som jeg ikke trodde jeg ville klare.

Men savnet og sorgen vil helt sikkert alltid på en måte være der.
Akkurat de dagene her kjenner jeg på følelsene av hvordan dagene var før det skjedde. Hvordan jeg hadde det, hva jeg gjorde og hvorfor.
Jeg trodde jeg skulle klare å forandre litt på livet mitt. Finne glede av et sted som jeg kunne bli litt ny.

Egentlig må jeg bare kjenne på det nå, jeg prøver å ikke gi meg selv så mye juling med å bebreide meg selv for valg jeg har tatt og ting jeg har gjort.  
By gones er by gones... Helt til jeg legger meg om natta og alt kommer til live igjen.
Som et mareritt av bilder fra dagene og kvelden før...

Hvorfor dro jeg...

Jeg kunne prøvd å fikse meg selv hjemme...
Jeg kunne...
Men det var ikke det jeg gjorde...

Noe jobbet i mot meg. Jeg ble syk den natta jeg skulle dra til Tenerife.
Jeg vurderte å droppe turen, men dro likevel. Med UVI og feber.
Det var st.hans den dagen vi dro, Gardermoen var stappfull av folk. 
Har aldri sett lignende køer der.
Vi skulle egentlig ikke rukket flyet. 
De holdt igjen avgangen bare for oss.
Alle var ombord på flyet, flyvertinnen sa at dette pleide de ikke å gjøre, 
nå hadde vi flaks...

Kanskje jeg aldri skulle vært der...


Jeg prøver å legge det fra meg igjen...
Uansett om noe jobbet imot meg, 
så jobbet jeg imot det igjen.

Var det skjebnen da? 
Var det tilfeldigheter at jeg kom meg dit likevel? 
Var det tilfeldig at jeg overlevde egentlig, det fallet som skulle tatt livet av meg...

Jeg levde i nuet. Jeg gledet meg til dagen. Jeg smilte.

Det var fint der. Dette er utsikten fra verandaen på rommet. Jeg likte Puerto de Santiago.

 

Mens jeg tenkte på avskjeden med familien min. Den nydelige lille gutten som ba mamma om å ikke dra. Jeg gledet meg til å komme hjem til han igjen. Med ny energi og nye mål...

 

Det var ikke akkurat sånn det ble.
Det var her jeg våknet, og sånn alt skulle starte på nytt.

Men jeg overlevde. Jeg hadde "flaks" for kroppen min skulle egntlig ikke tålt å ta i mot det fallet.

Så jeg var "heldig"...

Jeg ser det nå. Jeg har jobbet hardt for det. Jeg lever!
Jeg lærer noe nytt stadig vekk.
Jeg jobber for tilværelsen min.

I år har jeg kommet meg over flere hindringer, lært mye nytt om meg selv og hvordan jeg skal takle situasjonen.

Jeg har gjennomført flere store utfordringer, og jeg har klart å ha det gøy med det, selvom det er i rullestol, og selvom det ikke er akkurat sånn jeg tenkte livet skulle bli. 
Etter gjennomført Wings for Life som ble suksess, så ventet et kontrollopphold på Sunnaas som jeg reiste til i begynnelsen av denne mnd.
Det var supert å få være der, uten isolasjon, og mye ble satt i gang for å få orden på ting jeg trenger i livet mitt og i hverdagen.

Da jeg var der fikk jeg tilbud om et opphold på Camp Spinal gjennom Sunnaasstiftelsen. Vi skulle være på Olympiatoppen en uke.
Jeg visste ikke om jeg ville. Det hørtes ut som mye å gape over.  Tett program med aktiviteter fra morgen til kveld. Med mange andre deltakere i min situasjon. 
Jeg sa ja, med forbehold om at jeg kanskje ville trekke meg.
Det var bare 2 uker til campens start. Når det nærmet seg følte jeg meg ikke klar i det hele tatt.
Jeg ville ikke.
Skjønte ikke helt hva jeg skulle få ut av det. Tenkte det uansett ikke var noen aktiviteter der som jeg ville ha interesse av. Og at jeg ikke kom til å finne noe glede av å henge sammen med masse mennesker jeg ikke kjente!

Jeg gråt dagen før. Vennen min prøvde å oppmuntre meg, jeg følte det var håpløst. Ville trekke meg.

Jeg samlet mot og dro likevel.

Okei, jeg tok litt feil da!
Det var skummelt å komme dit. 
Men alle var super hyggelige. 
Jeg ble godt mottatt. 
Når jeg hadde kommet meg gjennom den første dagen jeg var der, var jeg utslitt. Det gikk i ett, jeg prøvde det meste. Tennis, shuffleboard, rullestolteknikk, selvforsvar, forflytningstrening, vektløfting, pigging, var med og så på bassengtrening, rygby og andre aktiviteter. 
Det kuleste var turen til Oslo, fantastisk vær, kaffe og is, litt shopping og en tur på skaterampen i Skur 13. Det ga mersmak! :D

Her måtte jeg trene ennå mer på rullestolteknikk, og det var så mye jeg lærte på de dagene jeg var der! 
Jeg utviklet meg masse med god hjelp fra andre deltakere og ledere.

Siste fellesdagen var vi ved Sognsvann og kunne teste forskjellige hjelpemidler. Jeg ble superhappy for å få kjøre en kul liten sak som minnet om en slags buggy 4-hjuling.

Stor sjanse for at det blir levert inn en søknad på denne etterhvert!

Vi hadde god mat hele uka, og kveldene brukte vi på å bli mer kjent. Spilte spill, så fotball, og terpet på småting som vi trengte å bli bedre på.

Jeg overgikk så mange ting jeg fryktet, og ble så glad i alle som var der. Den siste dagen var litt vemodig, men jeg gleda meg til å komme hjem. 
Jeg var sliten. Men på en god måte!

Så hele denne mnd har vært full av tanker, følelser og opplevelser.
Den har vært bra og trist på en gang.

Denne mnd for 2 år siden, akkurat denne dagen for 2 år siden skulle livet mitt forandre seg så mye. Snudd helt på hodet. 
Til sånn det har blitt nå.

Kanskje jeg kan klare å leve med det.
Finne glede i ting.
I nye mennesker som har tatt del i livet mitt. Som tar meg som jeg er, liker meg for meg.
Jeg liker det!

Jeg skal surfe på bølgen så lenge jeg kan. Selvom det er trist i dag, er det bra også... ?

Juni er hvert øyeblikk over.
Jeg starter ennå en mnd med en ny utfordring!

I juli skal jeg hoppe i fallskjerm!
Herregud jeg gleder meg! :D

Livet er ikke over. 
Det bare begynte på nytt denne dagen for 2 år siden.

Jeg kan takle alle hindringer som kommer min vei. Jeg har blitt sterkere, tøffere, bedre på mange måter, selvom jeg savner livet mitt sånn det var.

Ny tid, nye utfordringer. 
Jeg er klar!

Takk til alle som har backa meg, gitt meg oppmuntringer og som får meg til å føle meg "normal". Som meg!

Fortsatt god sommer, og ta vare på hverandre. Du vet aldri hva morgendagen kan bringe.?

Stikker en uke!

Har meldt meg på noe igjen da 😲
Wæææh!

For et par uker siden var jeg på et kontrollopphold på Sunnaas en uke.
Og det var bra! Fikk igang en del ting som ikke har fungert helt, og fått gjennomgått mye både fysiske utfordringer og ting som ikke er helt på plass praktisk.

Og sånn midt i kampens hete 😜 så lot jeg meg overtale til å bli med på Camp Spinal som Sunnaasstiftelsen arrangerer hvert år!

Sjekk fb siden ⬇⬇⬇

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1071065832972463&substory_index=0&id=172615782817477

Jeg gruer meg ass... En uke med masse ukjente mennesker og fulle dager med aktiviteter. Jeg er ikke så god på det der! Altså både mange mennesker, og forskjellige aktiviteter. Treningscamp liksom!

Men skal fikse det! Ikke dumt å bo en uke på Olympiatoppen da. All mat inkludert, og kanskje dukker det opp en og annen toppidrettsutøver!

Fått timeplan og info. Så i kveld er det bare pakkingen som gjenstår.

Egentlig er det litt sånn grugleding.
Nye sperrer å sprenge, masse nytt å oppleve. Og folk å bli kjent med.
Veit ikke om jeg liker det eller hater det 😂
Men det er bare en ting å gjøre;
Finne det ut!

Blir nok å gjøre!

Driver å gjør meg klar til trening hos fysio i dag også. Prøver ut noe spennende om dagen. Må fortelle senere 😉

Ha en super tøysetorsdag ♡
Snart helg!

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #fysio #helse #sunnaas #ingenvinger #sunnaasstiftelsen #campspinal

Saken min satt leserekord i rb.no, og så var det overstått WFL! 😊

Må jo virkelig bare si at det gikk over all forventning, og at jeg er så glad for all oppmuntring, fine meldinger, kommentarer og positiv feedback! ♡

Jeg fikk sms av journalisten i dag om gladmelding om at saken om meg satt leserekord på rb.no, tusen takk til alle som har brydd seg og tatt kontakt med meg :)

Saken ligger her:
http://mobil.rb.no/feature/mitt-liv/skedsmo/livet-mitt-ble-ikke-sann-som-jeg-trodde/f/5-43-284719?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0


Og så var det duket for Stavanger turen og veldedighetsløpet Wings for Life i helgen!

http://live.wingsforlifeworldrun.com/no

Det var fantastisk å få være med på!
Turen gikk bra fra start til slutt,
Stavanger badet i sol og toppet listen som Norges varmeste by med hele 25,4 grader da det globale veldedighetsløpet Wings for Life World Run ble arrangert for tredje året på rad søndag ettermiddag. Over 1100 deltagere stilte til start fra Vågen i Stavanger sentrum.

Herlig reisefølge hadde jeg, og det var fantastisk oppslutning.
Flere toppidrettsutøvere løp sammen med oss til støtte for forskningen på ryggmargsskader!

Jeg stilte på start sammen med Landsforeningen for ryggmargsskadde, og min venn Jan Tore som jeg ble kjent med på Sunnaas. Vi hadde et mål om å slå 5 km som han nådde i fjor med et punktert hjul. 2 herlige damer stilte som medhjelpere for at vi skulle nå målet vårt, og jammen slo vi det med 3 km!
Ved 8 km skiltet sto vi stolte og slitne da Else kom og passerte oss med catcher car!

Før starten i Vågen

Ganske fornøyd! :D

Det var veldig inspirerende hele veien da løpere oppmuntret hverandre, folk sto ute i hagene sine og langs veikanten og heiet oss fram, herlig engasjement! ♡

Fra runden i byen da løpet var i gang

Else Kåss på plass! Klar for å kjøre :)

Også før start

Etter endt løp og tilbake i sentrum ble vi møtt med gratulasjoner og klemmer, folk som støttet, heiet og fulgte oss. Som sagt fantastisk engasjement, og gratulasjoner for innsatsen :D

Vi var ganske ferdige alle sammen, og det ble egentlig bare tid til å gjøre seg klar for flyturen hjem igjen, det var vi rimelig klare for og :P

Med et velfortjent burgermåltid på flyplassen!

Da vi satt ved gaten og ventet på boarding fikk jeg øye på Heidi Weng og Therese Johaug ved gaten vår.
Jeg hadde så lyst til å takke for at de var ambassadører for WFL og løp for oss som ikke kan. Jeg fikk huket tak i Heidi Weng, og vi ble pratende litt om løpet og hvordan det hadde vært!
Jeg takket henne for støtten og spurte om å få ta et bilde med henne, det fikk jeg! Og om jeg var stolt etterpå da! :D ♡

Så var det tid for boarding, og da skal vi i rullestol først på. Fikk god hjelp hele veien, og alt gikk knirkefritt.

Endelig om bord på flyet så var det hjem kjære hjem :)

Og jeg har fått diplom!

Takk for turen! ♡

God mandag, nyt uka!

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #wingsforlifeworldrun #WFL #fundraising #worldrun #hverdag #ingenvinger #helg #stavanger #veldedighet

Her er livet mitt i RB og Nettavisen!

Jeg våknet i dag til en nytrykket avis der jeg pryder forsiden på Romerikes blad... Det var litt rart å se bilde av meg selv på hele forsiden :P
Les den her:⬇⬇⬇
http://mobil.rb.no/feature/mitt-liv/skedsmo/livet-mitt-ble-ikke-sann-som-jeg-trodde/f/5-43-284719?ns_campaign=article&ns_mchannel=recommend_button&ns_source=facebook&ns_linkname=facebook&ns_fee=0

Jeg har blitt spurt noen ganger siden jeg var på Sunnaas om de kan få fortelle historien min. Jeg har dvelet ved tanken et år... Fordi det har vært vanskelig. Så mye nytt i livet og så mye å svelge. Men nå ble jeg enig med meg selv og Britt fra RB at vi skulle lage saken så jeg kunne bestemme meg. Det var fint å ta det nå i forhold til veldedighetsløpet jeg skal delta på i morgen.
Det er rart å fortelle livshistorien sin til noen andre som igjen skal fortelle den til folket.
Må innrømme jeg ble litt svett i går når jeg så den ble lagt ut på nett og jeg fikn tilbakemeldinger fra venner og bekjente. Men det har vært utelukkende positive og motiverende tilbakemeldinger! :) Takk!

Jeg har kommet meg til Stavanger for å delta på Wings for Life i morgen.
Vært tiiidlig oppe, og fått formiddagen i sola i sentrum her.
Venter fortsatt på at rommet skal bli klart for å få sjekket inn, men god lunsj og kald drikke har vært deilig i mellomtiden.

Det blir en liten time out på rommet før det blir ut en tur igjen og utforske livet i Stavanger.
Men må passe på å være passelig uthvilt til startstreken i morgen.

Støtt innsamlingskampanjen min for WFL her: ⬇⬇⬇

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711

Jeg oppdaterer etterhvert, nå skal jeg først lukke øya litt :D
3,5 time søvn i natt er ikke nok for meg :P hehe

Nyyyt lørdagen superstars!♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #ulykke #rb #nettavisen #worldrun #hverdag

 

WFL har trykket saken min på nett :)

http://www.wingsforlifeworldrun.com/no/no/nyheter/falt-fire-meter-fra-balkongen-paa-ferie-4745/

I morgen går turen til Stavanger for å delta på Wings for Life på søndag!

I dag blir det pakking og forberedelser til turen. Blir spennende med en natt på hotell og ikke minst nyyyte været som er meldt hele helgen :D

Wings for Life har lagt ut saken min, les den her!♿⬇⬇⬇

http://www.wingsforlifeworldrun.com/no/no/nyheter/falt-fire-meter-fra-balkongen-paa-ferie-4745/

⬆⬆⬆

I morgen kommer en større sak i RB helg :) Stay tuned! ⬇

Gooood helg!♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #worldrun #hverdag #ingenvinger #helg

Ikke en dag til i senga...??

Det orka jeg ikke i dag fant jeg ut,
så jeg dro på mine big girl pants og kom meg på trening. Blir slapp av å være slapp, men i dag var det godt å komme ut og få litt luft.

Jeg har stått 3 ganger på treninga. Sparte ikke på noe i dag selvom formen er litt snufsete og beina verker.
Masse balansetrening og styrke i tillegg. Tror jeg skal prøve å få til et bilde av denne ståinga mi neste gang. Er nysgjerrig på hvordan det ser ut når jeg klamrer meg fast i ribbeveggen der. Også har jeg jo ikke sett meg selv i annet enn sittende på et og et halvt år!

Men, treninga unnagjort og en kopp kaffe drukket hos naboen på vei inn igjen.

Sånn kommer jeg meg til trening♿⬇

video:video
video:video

Nervesmertene jeg har i dag har kommet for å bli virker det som. Fysioterapeuten har tøyd og strukket meg litt, men når nervesmertene har meldt seg vet jeg ikke hva som hjelper. Kan fort bli senga som gjelder resten av dagen selvom jeg er lei av den nå.
De smertene her blir så intense at det er vanskelig å finne et annet fokus.

Om ikke annet så har jeg ihvertfall kommet meg ut og gjort det jeg skal i dag. Blir nok litt Netflix og The 100 et par timer :P Og være sint på beina. Blææh!

Håper dere har en fin vårdag!♡

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #worldrun #hverdag #ingenvinger

Syk og svak

Sånn har jeg startet uka!
Halsen er sår og kroppen verker...
Akkurat ferdig med antibiotikaen for min siste uvi, også ble jeg kasta på en skikkelig kjip forkjølelse. Buhuu...
Holdt senga sånn ca 20 timer i døgnet.
OMG så kjedelig. Trening utgått i dag.
Nå er det bare seng, netflix, paracet, otrivin og doc... Deilig. Syns synd på meg selv da vøtt.
Blir så jævlig redusert og da.
Syt og klag :D Akkurat som det hjelper :P

Proteinshake... Funker selvom jeg ikke har trent :P Noe må jo kroppen ha!

Forresten, takk superstars for delinger og donasjoner!♡
Nærmer seg med stormskritt nå at jeg skal til Stavanger! Super spent!♿

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711
⬆⬆⬆ Del ⬆⬆⬆

Skal rett og slett slenge meg i seng litt igjen.
Håper dere har en fin fin tirsdag♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #worldrun

Trening! Hele dagen...

Nei, skal ikke skryte på meg at jeg har trent hele dagen... Men jeg har ihvertfall brukt hele dagen min på noe treningssammenheng...
Først forsov jeg meg litt, men jeg spratt opp likevel! (Haha) Når jeg skal trene blir jeg henta av en sånn stor rullestolbil. I dag har det vært MYE tull i bestillingssystemet, så jeg ble hentet for sent, og nå har jeg faen meg sitti her på treningen i nesten 2 timer og ventet på å komme meg hjem! Faens opplegg!! Tålmodigheten min er snart ute! Og jeg har ikke snus:( hehe... Uuufff! Hva er greia liksom, orker ikke flere kopper ventekaffe nå!
Spørs om det ikke blir en aldri så liten klage til dem!

Kort oppsummert liksom ↕

Har fått en spennende forespørsel i dag fra kommunikasjonslederen i Wings for Life Worldrun, og hun lurer på om jeg vil stille i et intervju for hjemmesiden dems! Så vi får se hva vi kommer fram til. Kan jo være spennende :P

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711

⬆⬆⬆Trykk og del⬆⬆⬆

Nå kom bilen endelig, I'm coming home:D

Happy thursday to you!♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #worldrun

Takknemmelighet, familie og trening

Uka er igang og jeg vil først og fremst takke så mye for hjelpen med innlegget mitt om Wings for Life!
Takk for at dere deler, og ikke minst takk til de som har donert♡
Det betyr virkelig mye for meg, og jeg kjenner det motiverer meg til å ville stå på for å komme meg videre, bli sterkere og gjøre det jeg kan for å nå målene mine og ikke gi opp!
Det er litt under en mnd til jeg drar til Stavanger, og jeg er kjempe spent på hvordan det blir og hvordan det gjennomføres i praksis.

Kommer til å fortsette å spamme dere med linken til innsamlingen :P ⬇⬇♿
https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711

 

Forutenom takknemmelighet for støtten så har jeg hatt en bra helg, og det er godt. Lettere å komme igang med en ny uke. Litt blåmandag i går, men i dag er energien bra!
Søndag ble tilbrakt med familien min, og en liten forsinket bursdagssammenkomst.
Setter så stor pris på når vi kan samles og kose oss noen timer alle sammen. Høydepunktet er lille gutten min som har blitt så stor. Og kul er han hvertfall! Må le av ærligheten og gullkorna som kommer derfra! :D
Det ble taco etter hans ønske og kaker. Jeg holdt på veldig å styra med å få laget en ostekake for første gang. Det gikk ikke helt som planlagt på første forsøk, men fiksa det til slutt! :) En første gang for alt.
Har et forbedringspotensiale på kjøkkenet da men, alt til sin tid:D

Viktigste var å kose meg med familien ♡

I dag har jeg vært på trening og stått i ribbeveggen! Det er sinnsykt tungt, beina mine vil ikke helt være med på det jeg vil liksom, men vil dem ikke så skal dem!
Har trent meg sliten i overkroppen og syns det er skikkelig digg å ha kommet ordentlig i gang:)
Nå er målet å komme meg mer ut å trille også, bare veier og vår i lufta gjør det litt lettere.
Deilig for voffsen og!

Happy tuesday to you! ♡

☆Theresa☆

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711
⬆⬆Trykk og del ⬆⬆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #hverdag #ingenvinger  #worldrun

Jeg trenger hjelp!

Jeg har allerede fortalt dere om at jeg skal delta i Wings for Life Worldrun. Dette arrangementet synes jeg er så fantastisk, og det engasjerer meg selvfølgelig da det fremmer min sak!

Som lam med en komplett ryggmargsskade er forskningen på å finne en helbredende behandling det eneste håpet for meg å noen gang kunne gå igjen. Wings for Life jobber hele tiden for å finne en slik behandling for alle som har blitt gitt en skjebne i rullestol.

For at Wings for Life skal være gjennomførbart, og de skal få samlet inn penger til denne forskningen er de avhengig av donasjoner i tillegg til deltakeravgiften til alle som løper.

Jeg har derfor valgt å starte min egen innsamlingskampanje, en elektronisk innsamlinsbøsse og jeg trenger deres hjelp!

Hjelp meg og tusenvis av andre med å holde på håpet om å en gang kunne gå igjen ♡

Jeg ber dere være så snille å dele innlegget mitt og trykke på linken for å bidra. Alle bidrag hjelper, og alle bidrag går uavkortet til forskningen på ryggmargsskader ♡

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711

Jeg er evig takknemlig for alle delinger og alle bidrag som kommer inn! Tusen takk! ♡

Gå gjerne inn på http://www.wingsforlifeworldrun.com/no/no/ og les om hva Wings for Life er og hvilken jobb de gjør!

Del innlegget:)

Med dette ønsker jeg dere en fantastisk helg!

☆Theresa☆

 

 

 

 

 

 

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #sunnaas #ingenvinger #WFL #forskning #helg

 

https://fundraising.wingsforlifeworldrun.com/no/no/d0ac9a96fccc11e592260aba2adf1711

For å støtte ⬆

Skal jeg fortelle dere noe spennende?!

Jeg skal delta i Wings for Life Worldrun i Stavanger 8.mai!
Jeg skal fly til Stavanger faktisk!:)
Min første flytur som rullestolbruker... Grugleder meg. Trosse angst og frykt for folk og situasjoner, og jammen meg delta på noe som er viktig!

Wings for Life foregår hvert år på samme tidspunkt i 34 land i verden der folk løper for oss som ikke kan, og all deltakeravgift går uavkortet til inntekt for forskning på ryggmargsskader!

Jeg som ikke kan løpe har sammen med andre rullestolbrukere fått mulighet til å være med på dette gjennom Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS). Jeg skal fly fra Gardermoen lørdag, bo på tilpasset hotellrom og delta i løpet på søndagen.
Jeg drar samtidig med en venn Jan Tore (ryggmargskadet.blogg.no) som jeg ble kjent med fra Sunnaas, og mamma skal være med å holde meg i hånda. ♡
Ja, jeg som så vidt har vært på butikken alene trenger litt assistanse og mental backup så jeg ikke ender i tårer og breakdown før jeg i det hele tatt ankommer Gardermoen :P

På løpsdagen starter alle deltakere på samme tid i hele verden og løper (noen av oss ruller) så langt vi kan, og alle km fra deltakerene fra hele verden blir lagt sammen så vi får resultatet til slutt!

Ganske fantastisk synes jeg da:)

Det er forresten ikke forsent å melde seg på, og støtte! Sjekk

http://www.wingsforlifeworldrun.com

 

 

 

 

 

Jeg er super excited! Både til min første flytur (bortsett fra den jeg hadde liggende på båre hjem fra Tenerife da), og å se hvordan det fungerer å reise sånn. Ikke lange flyturen da, but still :D

En mnd igjen, må være flink på trening, og har fått meg strikk av fysio som jeg bruker hjemme.
Trene foran tv'n :)

I løpet av sommeren skal jeg være med på noe annet spennende og, men det forteller jeg når jeg vet mer og det er spikra! ;)

Ok superstars, måtte dele med dere, klarte ikke holde på det lenger :P
Dere må heie 8.mai!!♿

Fin kveld videre, mer updates senere!

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #wingsforlife #wingsforlifeworldrun #fysio #helse #sunnaas #ingenvinger

God morgen, ny uke!

Jeg startet den nå, altfor tidlig... Våknet ca kl 3 etter et par timer søvn, så var det gjort, fikk ikke sove mer...
Noen ganger er det drømmer som får tankene til å surre igjen. Minner som får kroppen til å stritte imot søvnen som jeg ellers er så glad i.

Kl 4 orket jeg ikke ligge lenger, fant ut at dagen får bare bli som den blir!
Innen kl 5 var frokost inntatt og kaffekoppen drukket opp...

Emma var ute og tissa, og jeg ble forundra over at fuglene kvitra som bare det selvom det var mørkt og ellers alt liv virket å fortsatt sove.
Litt koselig da :)

I dag er det et lite møte med kommunedama på agendaen. Har satt henne som jobber i kommunen på en del saker som fungerer så jævlig dårlig for meg, så får se om det er noe nytt spennede som dukker opp!
Jeg har hvertfall et par saker jeg har  tatt opp jeg vil komme til bunns i)
Tenk at min nabo på 86 år tilbyr seg å hjelpe meg med ærender der alt annet streiker, der hjemmesykepleien frasier seg ansvar og andre ting ikke fungerer) Takk faen for at det finnes genuint gode mennesker i samfunnet som ikke bare ser inni den firkanta ramma, og som bryr seg. Han naboen min er kanskje eldst i den lille blokka her, men han er jammen den eneste som har tatt seg bryet med å prøve å bli kjent med meg, og som åpner døra si for meg og Emma, og som tilbyr seg med åpne armer å hjelpe til med små ting som betyr mye! Han har hvertfall truffet en plass i hjertet mitt.

Ja der spora jeg litt av, men det skulle bare mangle om han ikke får litt positiv oppmerksomhet i tankene mine:)

Klokka har bikka 6 og jeg sitter og ser det lysner, jeg sitter å hører musikk, en skikkelig deilig sang jeg ble oppmerksom på når jeg så siste episoden som ligger ute av Suits på Netflix. Herregud så kul den serien egentlig er! Gleder meg til flere sesonger!
Må finne meg ennå en ny serie nå da, jeg pløyer jo igjennom dem på rekordtid tror jeg!

Men nok om det og alt annet akkurat nå, god morgen der ute!
Ønsker deg en god star på en ny uke!♡

Sjekk ut Charlotte OC - Color my heart EP⬇
love it♡

https://open.spotify.com/album/7r8njlcnBbfY4Jhd9Xeyr6h

 

☆Theresa☆

 

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #kommune #ulykke #ingenvinger #morgen #hverdag #tanker #søvn #drømmer

Siden sist...

Påske, bursdag, smerter og god helg!:)

Jeg falt liksom litt ut av skrivinga igjen jeg... Så her kommer en liten update på etterskudd :D
Det var stort sett en ganske rolig påske. Liten tur til Oslo med venninna mi i sola, det var deilig, godt å komme seg litt ut av det vanlige traltet her hjemme:)
Da ble det et glass vi på Tjuvholmen, med sol i ansiktet og titte på livet.

Påskestemning i glasset :)

Godt med vårstemning:)

Frøkna sitter høyt på strå!

Mens jeg sitter under bordet :)) hehe

Og så ble det skjærtorsdag, og denne jenta fylte år. Mamma tok seg turen fra Fredrikstad med ribbe, poteter og annet tilbehør, og en skikkelig god brownie kake :P nam! Deilig å bli skjemt bort litt!
Spiste meg jo helt dårlig her på mat og kake i flere dager 😋🙈

Ble ikke noe bursdagbilder, men det har jeg liksom vokst fra da! Hæhæ, okei en selfie kanskje??

  

Og gjett om jeg fikk påskeegg! ⬆
Blir aldri for gammel for det vett😋
Så stort at Emma sikkert kunne fått plass oppi der.

Utover det så har jeg ikke gjort noen ting, men formen har det vært litt så som så med, noen dager skulle jeg helst vært foruten, og da har jeg så vondt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Men det går heldigvis over, må bare bite tenna sammen et døgn eller to... Jeg har "hylt" ut min frustrasjon på FB, og fått litt sympati tilbake, må jo syns litt synd på meg selv innimellom og daaa...
Med dette utgikk også treninga mi, blæææh, men jeg får komme sterkere tilbake til uka!  #motivasjon

Ny måned! Enda et skritt mot våren!
Noen som har blitt lurt i dag a??

God helg peeps♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #påske #bursdag #smerter #helg #helse

Endelig kom inkallingen fra Sunnaas

Sykehus og antibiotika!
Det var rart egentlig, da jeg våknet i går så jeg endel Twitter oppdateringer om at det hadde vært et program om antibiotikaresistens på Nrk Brennpunkt. Jeg har ikke sett den selv, men skal gjøre det, den ligger visst på nett. Grunnen til at det er interessant for meg er at jeg under sykehusoppholdet fikk påvist ESBL som er antibiotikaresistens. Hadde et par akuttinnleggelser på sykehus da vanlig antibiotika ikke virket på infeksjon jeg hadde. Med nærmere 41 i feber, frostkramper og blodforgiftning ble jeg sendt i ambulanse til sykehus, der måtte jeg ha bredspektret antibiotika intravenøst. Det tok knekken på infeksjonen, men visstnok kan man fortsatt være bærer av den antibiotikaresistente bakterien i lang tid uten at det påvirker kroppen før man evt blir syk og må ha antibiotika. Dette ble mye antibiotika prat...
Men dette berører egentlig alle da antibiotika blir tilsatt omtrent alt vi spiser, og fler og fler blir resistente pga overforbruk!

Men hele den greia her resulterte i at jeg ble isolert på rom 24 t i døgnet på Sunnaas, da de var redd for at andre kunne bli resistente.
For meg så var det ødeleggende både fysisk og psykisk å ikke kunne omgås andre i min situasjon på Sunnaas, å ikke kunne trene i salen, å ikke få god nok opplæring i rullestolteknikk.
Jeg fikk beskjed av Sunnaas at jeg skulle tilbake på kontrollopphold ila 6 mnd etter jeg ble skrevet ut. Vel...
Over et år har gått og jeg har ikke hørt noen ting. Jeg fikk min kontaktperson i kommunen til å ringe Sunnaas i sommer, men tilbakemeldingen om kontrollopphold var ganske vag, de måtte vite om jeg fortsatt var resistent. Noe frustrerende siden de skal ha livslang oppfølging av meg som ryggmargsskadd.

Rett etter jeg la ut en artikkel på FB ang akkurat dette temaet ringte telefonen, og det var en dame fra Sunnaas. Som lurte på om jeg ville komme på kontroll opphold før sommeren. Jaa! Hehe... Litt rart at man vil på sykehus kanskje, men det er jo ting og tang jeg lurer på etter et år hjemme for meg selv, og jeg tror jeg kan ha godt av litt oppfriskning på forskjellige temaer. Mye som følger med når man lever livet i rullestol og er lam fra midjen.
Jeg er igang med å ta tester hos fastlegen for å sjekke hvordan det ligger an med denne resistentbakterien. Håper veldig på at prøvene er negative og jeg slipper sånne kjipe konsekvenser som isolasjon på sykehus! Jeg er jo frisk!

Så nå er det et par korte mnd igjen, og jeg krysser fingre og tær! (selvom jeg ikke kan bevege tærne) :P
Skal bruke våren på å være såå flink på trening, og holde kostholdet mitt på rett vei!

Små gleder å se frem til. Og bare håpe på at det går min vei med testene :)


I går kom også nyheten om at Aksel Lund Svindal og Telenor lansert Aksel-fondet. Et fond som som skal støtte initiativ som fremmer idrettsglede. Og Aksel har plukket ut Sunnaasstiftelsen som første mottaker av fondets første donasjon på 250.000 kr!!

Les mer på nettsidene våre: http://sunnaasstiftelsen.no/nyheter/aksel-fondet/ og video fra Aksel-fondet: https://www.telenor.no/akselfondet/nyheter/

Fantastisk nyhet!!

Men... noen sykehus tilbakeblikk⬇

Ankommet Gardermoen⬆
På vei til Ullevål

På båre hele veien fra Tenerife...

En å annen tur med de der⬆

Var ikke så greit...

Fra terrassen på Sunnaas ⬆

Upåklagelig utsikt da!

Gøy med karpedam for lillegutt 🐟

Alt før jeg ble isolert selvsagt...

Blir litt emosjonell av å se tilbake på alt jeg har av bilder fra sykehustiden min... ♡ Legger det vekk til neste memory lane... :)

Ser fremover selvom det blir tilbakeblikk innimellom ;)

Takk for at du leste ♡

Ha en fiiin torsdag videre!

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #sykehus #antibiotika #antibiotikaresistens #sunnaas #hverdag #ingenvinger #trening

Trening med mening i dag

OPP OG STÅ!
Jeg gjorde noe nytt jeg ikke har gjort før! Og gud bedre det var tungt!
Men det er jo bra, betyr at kroppen jobber hardt. I dag er jeg fornøyd med meg selv, klapp på skulderen :-)

Fysioen min ville vi skulle prøve noe nytt og det er jo spennende.
Og litt skummelt. Men i såfall jeg var oppe og "sto på beina" ved å holde meg fast i ribbeveggen. Dirret i hele overkroppen, og magemusklene fikk kjørt seg. Trodde jeg skulle krepere av å holde hele tyngden av kroppen min oppe! Men så deilig da! :-D
Skal gjøre det ved hver trening, etterhvert orker jeg sikkert lenger enn den korte stunda jeg sto der nå.
Også var det balansetrening ved å sitte på benk, og forøvrig hele overkroppen på forskjellige apparater. Kjenner det godt nå.
Etter endt trening ble det hjem og drikke grønnsakene mine, hehe...
Blitt god på det nå :-)

Fantastisk godt å bare komme litt ut og få litt luft og se det deilige vårværet som er i anmarsj!
Nå gleder jeg meg virkelig til snøen smelter ordentlig og jeg kan komme meg litt mer ut!

Jeg håper dere koser dere i sola smileypeople :-) ♡

☆Theresa☆

Skal få jobba litt med disse armene :P
Hatt lang ferie, hehe

 

 

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #fysio #helse #psykisk #ingenvinger #hverdag

Rosa smoothie

Som å drikke godteri😋
Fortsetter med å prøve meg fram på noen smoothier.
Etter å ha hatt lange, tunge tider i vinter må jeg prøve å flytte fokus litt. Det er ikke alltid lett, men nå gjør jeg et forsøk med å prøve på enkle ting som er godt for både kropp og sjel.
På med musikk når jeg står opp, og finne frem noen sunne alternativer til frokost eller lunsj.
I dag ble det rosa smoothie.
Denne er super god!
Man kan jo nesten putte oppi hva som helst av frukt og bær, kan nesten ikke slå feil, men om du vil prøve er dette ingrediensene jeg brukte:

● Fryste bær (jordbær, bringebær og blåbær)
● 1/4 fryst banan
● saften av 1/4 lime
● et glass appelsinjuice
● 2 spiseskjeer vaniljeyoughurt

Vil du ha den ennå litt mektigere kan du ha oppi et par skjeer havregryn/müsli, det gjorde jeg i dag.

Mix, blend og nyt!

 

 

God søndag♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #helse #søndag #hverdag #ingenvinger #smoothie

Grønn smoothie

Som er god!😋

Som nevnt tidligere så er treningen hos ny fysio igang, og også kostholdsvaner i endring for meg.
Jeg spiser sjelden veldig usunt, og så og si aldri godis, men jeg prøver likevel å bli bedre på å spise riktige mengder til riktige tider. Jeg har en tendens til å spise meg veldig mett 2 ganger istedetfor å spise mindre porsjoner 4 ganger.
Jeg syns det er rimelig kjedelig å lage mat til meg selv også, så det blir ofte ensformig.

Men noe jeg har blitt litt flink til er å lage meg noen smoothier etter at jeg fikk den fine blenderen min til jul.
Det er så lettvint 😋

I dag har jeg lagd meg en grønn smoothie som var supergod! Både frisk og søt!
Ikke noe bedre enn å starte helgen så sunt 😊

For de som vil prøve:

● en halv avokado
● et halvt eple
● noen "klosser" fryst hakket spinat (kommer ferdig pakket i frysedisken)
● et par/tre brokkolitopper (fryst)
● saften av 1/4 lime
● noen mynteblader
Hadde også oppi en skje linfrø

Et glass eplejuice å helle over 

Mix, blend og nyt!

God fredag og god helg♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #fysio #helse #grønn #smoothie

Grønn smoothie

Som er god!😋

Som nevnt tidligere så er treningen hos ny fysio igang, og også kostholdsvaner i endring for meg.
Jeg spiser sjelden veldig usunt, og så og si aldri godis, men jeg prøver likevel å bli bedre på å spise riktige mengder til riktige tider. Jeg har en tendens til å spise meg veldig mett 2 ganger istedetfor å spise mindre porsjoner 4 ganger.
Jeg syns det er rimelig kjedelig å lage mat til meg selv også, så det blir ofte ensformig.

Men noe jeg har blitt litt flink til er å lage meg noen smoothier etter at jeg fikk den fine blenderen min til jul.
Det er så lettvint 😋

I dag har jeg lagd meg en grønn smoothie som var supergod! Både frisk og søt!
Ikke noe bedre enn å starte helgen så sunt 😊

For de som vil prøve:

● en halv avokado
● et halvt eple
● noen "klosser" fryst hakket spinat (kommer ferdig pakket i frysedisken)
● et par/tre brokkolitopper (fryst)
● saften av 1/4 lime
● noen mynteblader
Hadde også oppi en skje linfrø

Et glass eplejuice å helle over

Mix, blend og nyt!

God fredag og god helg ♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #trening #fysio #helse #grønn #smoothie

Trenger du noe fra kommunen..? Beklager, kan ikke hjelpe deg!


Det er det jeg føler jeg gjennomgående har opplevd helt siden jeg ble skadd.

Sist for 5 min siden... Jeg ringer hjemmesykepleien og forteller at jeg mistenker jeg har fått uvi og ber dem komme innom meg imorgen tidlig for å ta en sånn stix prøve... Damen spør om jeg ikke burde komme meg til lege.
-jo men som ryggmargsskadd i rullestol har jeg tilknytning til dere ved evt behov, og dette er et av dem. Da kan jeg få en bekreftelse/avkreftelse før jeg må ta den turen til legen evt. -å, ja hva var navnet ditt igjen? Jeg visste ikke at du satt i rullestol før du sa det. Vi kan komme innom mellom 9-10 imorgen.
Jeg takker for hjelpen.
Det går ca 3 min før mob min ringer og det er hun samme dama jeg snakket med. Nå har hun snakket med sjefen sin, og hun sier bestemt at "det er ikke vårt ansvar å komme hjem til deg å sjekke om du har uvi eller om det er noe annet galt med urinen din!"
-OKEI, så reglene deres er forandret siden sist??
Ja, det er de nok da, du får dra til legen.

Arg! Jeg blir så oppgitt!!
Uansett hva jeg har vært gjennom den tiden her skal det være så sykt mye om og men!

Rett før jul skrev de meg ut av systemet dems uten at jeg fikk vite noe om det, fordi det var endring i distriktene dems, og hva distriktene heter. Plutselig var alle telefon numre byttet ut, og de var umulig å få tak i!
De skal være en sikkerhet for meg om det skjer meg noe, om jeg blir syk eller skader meg i hjemmet. Derfor har de også nøkkel hjem til meg.
Jeg satt en annen instans i kommunen på saken før jul, for å finne ut av hva f... de holdt på med. Og hun som SELV jobber i kommunen satt i telefonen flere dager på rad for å nøste opp i hvilket distrikt jeg nå hører til og hvilke nr jeg skulle bruke hvis jeg trengte noe... Tjenestekontoret skjønte ikke hvorfor jeg ble skrevet ut av systemet, og etter mye om og men, fikk jeg brev og beskjed om at jeg på nytt var tilknyttet hjemmesykepleien. Det her er bare noe liksom.

Da jeg kom hjem fra Sunnaas ble alt jeg søkte på borte i systemet mer eller mindre. Både nav og kommunetjenester. HC p bevis tok vel 8 mnd, ledsagerbevis det samme.
Fordi jeg er plassert i en kommunal tilrettelagt bolig på et ganske uegnet sted for meg søkte jeg tidlig i sommer om å få flytte til bolig inne i Lillestrøm, for å gjøre min rehabilitering og min trening til å få til alt jeg trenger, og ha alt nærmere meg, ikke være plassert midt det mest traffikkerte krysset på Kjeller med ingen fasiliteter rundt meg liksom.
Etter et par dager kom avslaget i postkassa. Beklager, men du er ikke pleietrengende nok for å få tildelt omsorgsbolig! De mente at jeg istedet kunne ha nytte av å søke om elektrisk rullestol for å komme meg dit jeg trengte!
Sendte kjapt en grundig begrunnet klage, med vedlagt anbefaling fra min kontaktperson i kommunen som også begrunnet hvorfor det er uheldig for meg å være plassert her jeg er nå.
Jammen, tar de seg god tid, for den er ikke ferdig behandlet ennå.

Så var det til søknad om BPA, som jeg leverte inn i høst. Brukerstyrt personlig assistent er noe alle med nedsatt funksjonsevne har krav på der. Man kan få tildelt x antall timer (av kommunen) som man selv kan ansette en assisten til hjelp ved daglige behov, sosiale behov osv! Noe jeg kunne hatt god nytte av da jeg ikke kommer meg ut ofte uke etter uke, snø gjør det helt umulig for meg å komme utenfor døren, handling i butikken, for ikke å snakke om bare å ha noen faste timer i uka man VET man kan få hjelp til utfordringer både sosialt og fysisk. Jammen tar det sin tid her og.
Nå satt jeg igjen min kontaktperson i kommunen på den saken også, og det ser ut til at hele dritten har forsvunnet, og ikke har blitt vurdert på noen som helst måte!
Nei så overraskende!! HURRA!!
Story of my life...
Søknader til hjelpemiddelsentralen, innleggelser på sykehuset, barnevern, "rehabilitering i hjemmet", NAV...
Haha, lett å ha med å gjøre!

Fra ødelagt rehabilitering på Sunnaas pga isolasjon til total isolasjon hjemme og. Ansvarsfraskrivelse hele veien. Føler jeg bare har blitt plassert i en bolig, og så skal man fikse resten av livet selv... Så drittlei! Jeg er for tålmodig for leeeeeeenge, og nå klikker det snart! Rart man blir psykotisk liksom... Jeg vil flytte vekk fra det elendige greiene her!

Dagens skikkelige klageinnlegg fra frustrert frøken. Det var godt å lette litt på trykket! :) Håper dagen din er lettere enn min :)

Legger meg igjen med litt nyrevondt, og prøver å stå opp med riktig hjul igjen etterpå. :/ ;)

God onsdag til alle og enhver♡

☆Theresa☆

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #ulykke #kommune

Fra første gang hos fysio, til psykisk meltdown

Jeg mente å gå for å poste positive erfaringer. Derfor ventet jeg liksom fra min siste oppdatering om at jeg hadde kontaktet ny fysio til jeg skulle ha noe sånn positivt nok å oppdatere... Og bare det i seg selv høres sørgelig nok ut iom at det er et par mnd siden. Ser den selv liksom...
Men som ny i HC verden, med rullestol bundet til kroppen 24/7 så kan utfordingene vinterstid bli ganske store.
Hvertfall hvis du ikke kommer deg ut på flere mnd.
Å ha problemer med angst og depresjon fra før, og LITE trening i å jobbe med det i min nye situasjon ble å isolere meg selv utveien...
Selvom jeg har vært ute noen ganger, og jeg ser ut som den blideste mest positive frøkna, så ser ikke så mange mørket som regjerer når kroppen ligger under dyna, og man ikke ser dagslys på dager...

Forrige torsdag så skulle jeg nettopp til denne nye fysiotreningen min, og dro med godt mot. Jeg likte hun fysioterapeuten, hun var godt voksen, så ut til å ha gode kunnskaper, og hadde gode idéer om hva vi kunne jobbe med. Det var jeg glad for!
Vi pratet en del, og utarbeidet et lite program til å starte med.
Jeg tenkte selv at dette kommer til å bli en bra start for meg treningsmessig.

På kvelden begynte nervesmertene å melde seg, og ila natta kjentes det som om beina mine var i full fyr og flamme... Det er sånn det kjennes når jeg først får nervesmerter, det er så sinnsykt vondt, og det er ikke så mye å gjøre med det. Det fortsetter time etter time, og man blir ganske utmatta...
Jeg tåler en god del fysisk smerte etter alt jeg har vært igjennom, men nå, i min allerede ganske mørke sinnstilstand så ville ikke psyken min være med meg mer. Jeg ble kastet inn og ut av drøm og virkelighet, klarte ikke skille på det, samtidig som jeg skjønte det når jeg "kom til meg selv" i disse kastene...
Har sjelden jobbet og kjempet så hardt med meg selv og mitt indre enn de dagene som kom der.

Og jo klarere jeg ble og tenkte på ironien av at jeg endelig hadde en positiv erfaring med at jeg hadde vært på min første nye fysio, endte med min store meltdown, hvor mørket mitt havna i det svarteste av det svarte så tenkte jeg at jeg kommer ikke lenger ned nå, nå kan det vel bare gå opp.
Jeg kom meg ut av det igjen...
Jeg har hatt kontakt med lege, og fått ny henvisning til DPS som jeg avsluttet i høst fordi jeg tenkte, dem trenger jeg ikke, jeg klarer meg selv.
Vel... Noen ganger skal det visst vises at man ikke alltid kan være sin egen helt..!

Grunnen til at jeg skriver dette nå er fordi jeg skal tilbake på trening i morgen, og nå vil jeg være letthodet, positiv og motivert. Dagen i morgen skal bli bra, jeg skal gjøre noe godt for både kroppen og hodet mitt, og jeg vil at dagene mine framover skal bli lysere og lettere!
Jeg vil ha slutt på vinter, slutt på å sitte fast, vil ha lys og luft og vår og venner & familie ♡

Såå, har jeg tenkt å prøve få positive dager ned på arket, selvom de mørke er med meg.

Og håper dere vil følge meg uansett om det er lyst eller mørkt. ;)
For meg er det bare godt å skrive noen ganger unasett hvordan det er.

Ser frem til å bli skjelven, stiv og støl etter trening i morgen, og følelsen av å ha gjort noe bra!

(Og fortelle om et par ting til jeg har meldt meg på ila vinteren for å prøve å utfordre meg selv litt!)
Yeah! Allerede mer positiv! :D

Take Care TeddyBears♡

☆Theresa☆

Oppnedframogtilbake ??
Vet ikke hvorfor det snudde seg...
Emma og meg :)

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #ulykke #ingenvinger #sorg #depresjon #hverdag #trening #fysio #psykisk #psykiskhelse #positiv #fremtid

Første skritt til ny fysio

Yeah! Ikke store greia, men viktig for meg å få igang. Har fått kontakt med, og fått time på nytt sted i Lillestrøm for å komme igang med behandling/trening igjen :)
1 mnd ventetid, men gleder meg til å finne ut om dette kan hjelpe meg til bedre og tettere oppfølging.

I mellomtiden har jeg slengt meg på som avispakkeassistent (og gps assistent) på lillebror sin vikarrute i Oslo. Starter kl 2 på natta og er hjemme igjen litt før 5. Med min døgnrytme passer det jo perfekt 😜
Ikke langt unna hvertfall.
Deilig med litt luft, og et par intensive timer med pakking i bilen gir litt trening. Fått litt vondt i skulderen av mye uvante bevegelser så må passe på så jeg ikke får senebetennelse, men får bra balansetrening og. Velter frem og tilbake i setet der mens vi kjører rundt 😅 hehe
Deilig og stille og rolig i Oslo by night, og digg å legge seg etterpå.

Putta oppi de første lappene i min lille Jar of Joy (and accomplishments) for 2016. Små gleder! Malt den sjæl sånn skikkelig barneskoleaktig. Rosa og greier :)

Ellers holder jeg meg mest inne når det er så kaldt og snø. Super vanskelig å ferdes med stol nå! Vil ha sommer!♿

Nesten første uke av året gjennomført, helt okei.

Torsdag og snart helg for alle :D
Kos dere, take care♡

☆Theresa☆

Happy wheelchairing? Ikke helt der ennå, men likevel... :)

#rullestol #blogg #ryggmargsskade #rehabilitering #ulykke #ingenvinger #trening #fysio